Ok, siste... Jeg lover!

Siste kattebildene jeg har. Æresord! :))




Fint bilde av den tre-beinte Ergun-katten. :)





Skeptisk hankatt i "kattegata".





En kattunge vi ble kjent med på Angels restaurant. Han ble døpt "Kosen".





Kattemor "Klara Klor" mater sine søte små; "Fjotten" og "Kosen".





Fjotten og Blygen.

Jeg blir aldri lei!

Flere kattebilder må til, siden jeg ikke fikk med alle i de to forrige innleggene...





Det var så mange katter i gata vi brukte gå da vi skulle til Ergun's butikk, at jeg døpte den like gjerne "kattegata".





Den røde pusen hadde vondt i en fot, stakkar...





Kattegata...





Denne møtte jeg på utenfor Ergun's butikk. Han var nesten blind. :'(





Meget vakker herremann som satt under en palme i Kulturparken. :)

Katter i Asansör

Mange katter fant jeg i Asansör, et lite sted i Tyrkia. Var bare så vidt drosjen ikke kjørte fra meg da vi skulle returnere til hotellet. Jeg stod jo og knipsa viktige kattebilder!



Det bedagelige liv i ei trapp... Likte dette bildet her.





Skilpaddejenta til venstre fant nå plassen med minst skygge å legge seg...





Sky liten pus...ikke gamle skrotten...





De fleste kattene i Asansör var like bedagelige. Mon tro hva de driver med om natta?





Siste bildet jeg tok, omtrent i fart, før jeg måtte springe til drosja.

Tyrkias katter

Nå er det en kjent sak at jeg er kattefrelst, og jeg møtte mange søte små i Tyrkia. Fikk tatt et par blinkskudd som jeg synes er på sin plass å legge ut her... :)




Denne søte jenta lå og slappa av på en bil. Ikke så gammel, så ikke helt tam...





Liten kattunge som lå i inngangen til Jimmy's skinnbutikk. Jeg falt pladask. :)





Men denne...stjal mitt hjerte ved første øyekast. Kom mot meg med halen rett til værs, malte og koste seg. Sovnet til slutt i armene mine...





Denne sjarmerende herremannen hadde tre bein og en halv hale. Holdt til utenfor butikken til Ergun. Svak som jeg er for disse hjemløse så kjøpte jeg noen kg. kattefòr som Ergun kunne gi han etter jeg var reist hjem. Her står han og spiser...se så fornøyd han er! :)





Og denne pusemammaen holdt til på senteret. Vakker personlighet. :)

Bursdag coming up...

Det er med en litt ambivalent følelse jeg kan konstatere at det er bare 1 uke til jeg har bursdag. Misforstå meg rett...jeg liker bursdager.
- Andre sine.

Med min egen er det noe annet. Er det egentlig noe å feire at man blir ett år eldre? Et skritt nærmere grå hår, rynker, gamlehjemmet, den vonde, sure lukta det lukter av gamle damer...
Gleder meg ikke!

De to dagene før Dagen er verst.
Leiligheta må shines...og jeg jubler ikke akkurat over husvask. Vet ikke om september faktisk er den eneste måneden at leiligheta er ordentlig rein..?
Så må jeg prøve å se litt anstendig ut... Dette er jo ei utfordring i seg selv. Det resulterer alltid i at jeg kjøper nye, fine klær til dagen, og så blir dem aldri brukt igjen. Bortkasta penger!
Så er det serveringa da...for jeg får jo kanskje besøk! Kake? Jeg kan jo ikke bake...!
Og det blir alltid så mye oppvask etter slike sammenkomster (ja, jeg er lat!). Mye gavepapir å kaste blir det også. Luksusproblem?

Men det er jo hyggelig da, med all oppmerksomheten, middagen med venner, gavene osv. Bare jeg kunne sluppet å skrive 27 istedet for 26....

Og når alle har dratt er man ett år eldre og like alene som man var da man var bare 26...

Hjemme igjen...

Da var jeg kommet hjem fra herlige Tyrkia. Finnes det noe bedre enn å boltre seg i velvære i 4 uker? NAM sier jeg bare!
Blir nok mere skriverier etterhvert. Beklager til dere som nyttesløst har sjekka bloggen min den siste måneden. ;)
Fikk ikke skrevet feriedagbok mens jeg var i Tyrkia, og det synes jeg er veldig dumt... Opplevde mye som kan være verdt å få ned på papiret, men får ta det litt i rykk og napp etterhvert som minnene dukker opp.
Må bare få sagt at det var tragisk å reise fra 38 varmegrader i Izmir, hjem til 10 grader i Bodø. Var blå på fingrene etter å ha stått ute i 15 minutter... Trenger jeg si mer..?

Dum som ei bikkje...

Jeg hater folk som lar hunden sin gå løs, spesielt når de har null kustus på bikkja, og eier kan rope seg blålilla i ansiktet uten at hunden reagerer!

To ganger har jeg og Sissi blitt oppsøkt av samme hund når vi har vært ute og gått tur. Begge gangene har denne hanhunden vært uten band og ØRER!
Det som skjer når denne hanhunden kommer bortover er at hundene først hilser, og så spretter han rundt og prøver å få tak i Sissi, som ikke er interessert i så nær kontakt med denne karen... Så jeg blir stående paralysert midt i veien med to hunder løpende rundt meg... Så lurer jeg på; hvor i huleste er eieren av dette dyret som plager oss på vår fredelige spasertur!? Det er da jeg hører eier et stykke unna... "Aaantooon! ANTON! Kom her! Anton..."

Eier roper, hund overser. Eier må fysisk hente hund. Eier DUM!
Bør ikke et minstekrav være at bikkja kommer på innkalling?

Advarsel: Min neste hund skal være en sånn en som eter andre bikkjer!!! Og dumme hundeeiere...