Fargerik reklame

Farger har ofte mye å si. For eksempel når det gjelder klær, møbler, makeup, bil osv. Man kjøper ting i de fargene man liker, og man unngår gjerne frukt som er blass i fargen. Noen har en foretrukket farge på kjæledyrene sine. Farge er viktig.

Noen synes til og med det er viktig å ha riktig farge på lusekammen sin. Og hvem synes dét? Jo, de som selger dem.

Jeg var innom apoteket i dag, og måtte stå litt i reseptkø. Fant noe lesestoff (les: reklame) å underholde meg med mens jeg ventet.
På side 10 i Vitus apoteks tilbudsavis reklamerer de for "Lusekam i friske farger".

Jeg har aldri hatt lus. Så vidt jeg vet, ihvertfall. Men nå lurer jeg på, dersom jeg hadde fått hodelus, uten og ha sett denne reklamen først...hva hvis jeg da, brått og skjødesløst hadde gått til anskaffelse av lusekam, uten å vurdere hvilken farge den skulle ha... Ville jeg angret etterpå?
"Nei, denne kammen, altså! Den står jo faktisk ikke i stil til sofaen i det hele tatt! Hvordan kunne jeg være så tankeløs?"

Eller er lusa kresen?
"Ånei, du! Du lurer oss ikke med den gule kammen der! Hent en blå en, så kan vi kanskje snakkes!"

Jeg var, frem til i dag, av den tro at en lusekam var en lusekam. Nå vet jeg bedre. Det kan jo umulig være det, siden vitus apotek strør rundt seg med adjektiver for å få solgt denne kammen. Er lusa utrydningstruet, så de må ty til slike metoder for å få solgt kammene? De selger ikke seg selv lenger. Tydeligvis.

Eller har folk funnet bedre og/eller rimeligere alternativer? F.eks plukke lusa vekk for hånd? Eller med pinsett?
"Prøv en lusekam, da vel. Se, den er rød!"
Var det ikke slik man fikk barn til å pusse tennene for noen år siden? (Og kanskje fortsatt, for alt jeg vet.)
"Prøv, det smaker tyggegummi!"
Og det smakte jo tyggegummi. Så...
Anywho!

Fargevalg ER viktig. Min lusekam, hvis jeg noen gang blir nødt til å anskaffe en, skal være svart.

Tilfeldighet?

Her om dagen da jeg satt og leste nyheter på nett kom jeg over to saker som jeg med sarkasme tenkte at kanskje hadde noe med hverandre å gjøre... Klarer du å gjette hvilke??

Sparta

Hvis man klarer å konsentrere seg om teksten i sangen, så er den faktisk ganske kul. Men det forutsetter at man klarer å overse melodien og den irriterende duden som synger. :p
Han som har skrevet sangen har ihvertfall tatt katten på kornet. Smilte gjenkjennende til flere ting, og tenkte umiddelbart på Athina da jeg hørte den første gang.
Athina; Min egen rampekatt, apekatt og ikke minst; marekatt! :) <3

Jeg lærer aldri!

Å handle i butikken er noe vi alle gjør fra tid til annen. Det finnes i hovedsak 2 kategorier mennesker i en matvarebutikk; de som vet hva de skal ha, og de som ikke vet hva de skal ha.

Jeg prøver, så langt det lar seg gjøre, å holde meg til kategori 1. Derfor skriver jeg ofte handleliste, selv om det er bare tre-fire ting jeg skal ha. På den måten kan jeg gå målrettet inn i butikken og surfe gjennom butikken på 1-2-3. Poenget er ihvertfall å vite hva man skal ha. Do my thing and get out of there. ("Der er kyllingen ja, akkurat, da skynder vi oss videre til hylla med brød og loff, og så tar vi tomaten og agurken på vei til kassen...ferdig!")

Denne planen går som regel helt fint, bortsett fra når jeg en og annen sjelden gang på ren impuls går inn i en matvarebutikk og tenker at "Mjaa, jeg skulle nå kanskje hatt en agurk...og jeg er teeeemmelig sikker på at den loffen jeg har hjemme begynner å bli tørr nå...og kylling er det tomt for, det er jeg nå helt sikker på!"
Dette skjedde senest i dag.

Jeg trengte strengt tatt ingenting. Men jeg kom ut fra butikken med varer til over 150 kr.
Ok da, jeg skal ikke skyte meg selv (de som har fulgt med i bloggen min en stund vet hvorfor), for det var vel strengt tatt ikke så ille å kjøpe frossen kyllingfilèt, en agurk og en loff. Jeg trenger jo mat! Og safta jeg kjøpte er også litt viktig for at jeg skal klare å drikke noe nå som halsen er litt trøblete (Bodøvannet smaker klor, så det utgår!). Men den pakken med tiramisu...den kommer jeg til å forbanne fra nå av og til evig tid!

Fy søren så dum jeg er! Fy søren så godt det var!

Tiramisu er desserten du blir hekta på etter å ha smakt den EN gang! Frem til nå har ikke tiramisu vært så tilgjengelig i butikkene i Bodø. Husker jeg smakte tiramisu for første gang i Bergen for noen år siden, og så spiste jeg det for andre gang i Tyrkia i fjor. I kveld har jeg konsumert 2 stk, og skulle jerne hatt et alvorsord med den som har bestilt inn den tiramisuen til rema 1000 i Sentrumsgården!
Da jeg stod i butikken tenkte jeg at "Jaja, det må da være lov å prøve noe nytt, den er sikkert ikke god uansett, dessuten er det litt synd i meg nå, så jeg kunne trengt en ekstra god dessert..." (Dette ville aldri skjedd dersom handlelista hadde vært med!!)

Jadda! For det første; den VAR god! For det andre aner jeg ikke hva den kostet. For det tredje kan jeg ikke handle på rema mer. Det går ikke! Ikke før jeg får lønn ihvertfall...

Men, hvor paradoksalt det enn høres ut så har de endelig fått en knallgod dessert i butikkhyllene, som jeg er livredd for å bli totalt avhengig av, men som jeg også er livredd skal forsvinne ut av de samme hyllene like raskt som de kom inn, dersom folk ikke kjøper den.
Så folkens, kjøp tiramisu! Jeg har ikke lyst til å spise så mye av den, men jeg liker at muligheten er der, liksom.......

Våken...

Så hva gjør man da, når man våkner kl. 05:15, er sulten, har vondt i halsen og ikke får sove igjen? Jo, da står man opp, tar smertestillende og varmer opp havregrøten fra i går, drikker eplejuice, og så blogger man litt...

Mandag tok jeg mandlene, så jeg står på en solid kur bestående av paracet, voltaren og myk mat.
Etter en slik operasjon kan man jo ha problemer med å svelge både det ene og det andre(!), så jeg...gidder ikke gå nærmere inn på hvilken vei medisinen tas. La meg bare si det slik at man er livredd hver gang man slipper en fjert!

Ellers var ikke dette så ille som jeg på forhånd hadde forestilt meg. Så klart har jeg i forkant av operasjonen sett for meg diverse skrekkscenario, for hva er vel verre enn å tenke "pyttsan, det går så fint så", for så å oppdage at det gikk ikke så fint som man hadde trodd! Nei, da er det mye bedre å forberede seg på det verste, og så heller bli positivt overrasket dersom det skulle vise seg at man klarer seg bedre enn først antatt.
Nå ser jeg at det faktisk ikke var så ille, og jeg kan si at dem som synes at mandeloperasjoner er grusomme, er noen skikkelige pingler! :)


Jeg hadde sett for meg at jeg ikke skulle klare å spise noe som helst annet enn saftis de første 10 dagene etter operasjonen. Det er ihvertfall dette andre har fått meg til å tro, både folk som har og ikke har (...!) fjernet mandlene selv.
Forøvrig så jeg ikke spesielt mørkt på dette med lite mat. Jeg kunne jo trengt en kjapp slankekur, så hvorfor ikke...?
Den slankekuren kan jeg forsåvidt se langt etter! Jeg spiser verken mindre eller sunnere enn før. Kanskje heller litt mer usunt... Det går mye i loff (som alltid har vært usunt, etter hva jeg forstår) og grøt. Og alle vet jo at grøt er best med masse smør og sukker på.
Så de 5 kiloene jeg hadde sett for meg at jeg skulle bli kvitt, de blir nok værende. Kanskje de til og med får selskap av et kilo eller to ekstra... :/

Nå har jeg, siden i går kveld, hatt fryktelig lyst på smørgrøt! Det skal jeg prøve å lage senere i dag. Smør, mel, melk og sukker...sunt som pokker!

Nostalgi

Denne så jeg om og om og om igjen på beta-spilleren vår da jeg var en liten snørrunge, kanskje 2-3 år gammel. Hvor gøy er det ikke å finne slike ting, som man ikke har sett på flere titalls år? Lukt og lyd er visst det man husker lengst, sier forskerne. Nå lukter ikke denne filmen så mye, men lydene og bildene er de samme som sist gang jeg så den. For en følelse av gjenfødelse og déjà vu og jeg vet ikke hva, på én og samme gang!
Ære være YouTube og alle de som legger ut slike godsaker der! :)

Bubbel og vås...

Så var vi inne i atter en søvnløs natt. Heldigvis har jeg ingen jobb jeg skal til. Det ville tatt seg ut. Hadde jeg hatt jobb tror jeg disse søvnløse nettene ville både bekymret og stresset meg. Veldig! - Bortsett fra i natt, kanskje, siden det tross alt er søndag, og det er få som jobber på søndager. Jeg ville ihvertfall ikke gjort det.

Så sitter man her og surfer på nettet da, og legger merke til noen røykesluttreklamer, eller annonser eller hva man skal kalle dem. Annonser og reklame går hånd i hånd.
"Stump røyken med den riktige metoden" osv. Da jeg så disse annonsene/reklamene følte jeg en viss stolthet. Jeg har klart det! Jeg er røykfri! Riktignok ikke på grunn av disse reklansene (sammenslått ord av "annonsene" og "reklamene", bare i omvendt rekkefølge), men på grunn av champix - røykesluttmedisinen fra Helvete. Pluss en porsjon stahet. Og stahet. Og enda litt mer stahet.
Det gikk!

Ser man bort fra den enkle, bitte lille, ubetydelige sigaretten jeg tok (helt seriøst, jeg tok kun 1!) på nyttårsaften (fordi jeg var dum, beruset og ville teste om røyk fremdeles var godt - noe det ikke var), har jeg vært røykfri i hele 52,5 døgn. Sånn ca.

Det føles godt å være røykfri. Skulle ønske flere klarte å slutte.

Jeg har kjøpt en rød beautybag. En liten søt en. Rød fordi den var på tilbud, og fordi den ikke fantes i sort. Det var faktisk den eneste beautybagen som var igjen. Alle de andre var solgt. Lurer på om det går an å spraylakkere den sort..?