Det er med en litt ambivalent følelse jeg kan konstatere at det er bare 1 uke til jeg har bursdag. Misforstå meg rett...jeg liker bursdager.
- Andre sine.
Med min egen er det noe annet. Er det egentlig noe å feire at man blir ett år eldre? Et skritt nærmere grå hår, rynker, gamlehjemmet, den vonde, sure lukta det lukter av gamle damer...
Gleder meg ikke!
De to dagene før Dagen er verst.
Leiligheta må shines...og jeg jubler ikke akkurat over husvask. Vet ikke om september faktisk er den eneste måneden at leiligheta er ordentlig rein..?
Så må jeg prøve å se litt anstendig ut... Dette er jo ei utfordring i seg selv. Det resulterer alltid i at jeg kjøper nye, fine klær til dagen, og så blir dem aldri brukt igjen. Bortkasta penger!
Så er det serveringa da...for jeg får jo kanskje besøk! Kake? Jeg kan jo ikke bake...!
Og det blir alltid så mye oppvask etter slike sammenkomster (ja, jeg er lat!). Mye gavepapir å kaste blir det også. Luksusproblem?
Men det er jo hyggelig da, med all oppmerksomheten, middagen med venner, gavene osv. Bare jeg kunne sluppet å skrive 27 istedet for 26....
Og når alle har dratt er man ett år eldre og like alene som man var da man var bare 26...
Innlegg
