24. mai 2009

Makeup eller ikke makeup?

Det har vært tider da man har brukt så mye penger og ikke minst tid på makeup at jeg en gang i blant faktisk seriøst har vurdert å slutte med makeup. Man ser jo ut som man ser ut, skjønnhet kommer innenfra og bla bla bla...

Skjønnheten kommer ikke innenfra. Det lærte jeg nå da jeg var i Tyrkia.
Jeg hadde dusjet og var akkurat begynt å legge sminken da det banket på altandøra mi. Uten å tenke meg om gikk jeg og åpnet. Det var Camilla, som aldri hadde sett meg uten sminke før. Hun ble stående et par sekunder før hun utbrøt "Jøss...nå var du rar." Etterfulgt av jungeltelegrafen; "Alle sammen, Tanja er uten sminke, kom og se!"
Like etter kom folk i korstog inn på rommet mitt for å se meg uten sminke. Jeg følte meg som Julius i dyreparken.

Ingen sminkeslutt med det første.

23. mai 2009

Bummer...





Jeg har ikke skrevet i bloggen mens jeg var i Tyrkia. Hvorfor? Jo, fordi internettkafèen "min" var nedlagt. Bummer! Gadd ikke lete etter en ny, selv om jeg tror det skal finnes 1 eller 2 til i Izmir.....

Nå er jeg hjemme. Bummer! Det er meg et evig mysterium hvordan 4 uker kan fly så fort. Så nå sitter jeg her da, og tvinner tommeltotter og ikke aner hva jeg skal ta meg til. Ikke kan jeg gå på Kipa, ikke kan jeg sole meg, ikke kan jeg dra på basar, ikke kan jeg tøyse med Volkan, ikke kan jeg flørte med fitnessinstruktøren...

Men det jeg KAN gjøre er jo å oppdatere bloggen. Nå er det faktisk gått så langt at folk er begynt å etterlyse oppdatering (makan!), så nå er det kanskje på tide...

Hvor skal man begynne? Jeg har gjort så mye rart, vært i moské, vært i Efesus og sett på ruiner fra Romertiden, feiret 17.mai, sett at Norge vant grand prix, snakket med ei vill skillpadde, vært på mange plasser jeg ikke engang vet hva heter, sett en slange, fått masse blomster, vært på garnshopping, fått nye venner, truffet igjen gamle venner... Og jeg møtte til min store glede Gümüs igjen! Gümüs er, for dere uten klisterhjerne, katten med 3 bein og 1/2 hale som jeg stiftet bekjentskap med i fjor. I år hadde jeg spurt etter katten i flere uker, men Kåre (butikkmannen på hjørnet) trodde han var død, for han hadde ikke sett katten på en stund. Og så, nest siste dag, var han der. Det ble et gledelig gjensyn, og jeg vedder tre fingre og halve ræva mi på at han kjente meg igjen!


Gümüs.






Været i Bodø den dagen jeg dro til Tyrkia........regn!



Jeg har (som lovet) tatt mange fine kattebilder som jeg kommer til å legge ut etterhvert. I mellomtiden får dere nyte dette bildet av "prinsen" min, en av kattungene som holdt til på hotellområdet. Han var sååå skjønn...

Så herlig! :-)


Og det får være nok for nå...nå er jeg ihvertfall kommet igang. Har bilder på kameraet som jeg ikke får overført til PCen før over helga.