Litter of Smol Kittens Claim an Enormous 160lbs Mastiff as Their New Pawrent
for 48 minutter siden
16. des. 2009
9. des. 2009
Bedre tider
Jeg puster lettet ut. Det går (for en gangs skyld!) veldig bra med alle kattene. Bank i bordet!
At det skulle bli en SÅ stor utfordring å være katteeier var det ingen som fortalte meg da jeg startet med katt - 20 år gammel og såkalt "voksen". Det har vært mer svette, blod og tårer enn jeg noen sinne hadde kunnet forestille meg.
De to rasekattene har tidligere i år hatt små fordøyelsesproblemer, noe som har ført til noe gulping og oppkast, både på gulvet og i senga mi... Dette har vi tilsynelatende fått under kontroll nå.
Shadow har taklet overgangen til innekatt som en helt. Han har forandret seg - men kun i den retningen jeg hadde håpet på da avgjørelsen om å holde han inne ble tatt. Jeg har fått en våken, opplagt og kjærlig katt som ser ut til å ha fått livsgnisten tilbake. Og alt dette helt uten sturing, masing eller frustrasjon.
Tidligere i år, da han fortsatt var utekatt, lå han for det meste og sov da han var inne, mulig "forgiftet" av snadder han fant utendørs, som nyrene hans ikke tålte.
Nå er han blitt veldig kontaktsøkende og til tider direkte innpåsliten, - noe matmor har lært å sette stor pris på. ;)
Og lykkelig er jeg for at avgjørelsen var den rette!
På toppen av det hele virker det som han gått opp i vekt. Det er i så tilfelle veldig positivt!
Shadow skal til ny sjekk hos veterinær i neste uke. Det skal tas blodprøver for å sjekke nyreverdier m.m., han skal veies og undersøkes i alle ender - og han skal ha en liten tanntrekking. Det er oppdaget FORL i en tann, så den skal fjernes.
(FORL er en svært vanlig tannsykdom hos katter.)
Så nå slapper vi av og koser oss litt. Det synes jeg vi har fortjent! Så gjenstår det å se hva blodprøvene i neste uke sier. Vi krysser fingrene! :)
At det skulle bli en SÅ stor utfordring å være katteeier var det ingen som fortalte meg da jeg startet med katt - 20 år gammel og såkalt "voksen". Det har vært mer svette, blod og tårer enn jeg noen sinne hadde kunnet forestille meg.
De to rasekattene har tidligere i år hatt små fordøyelsesproblemer, noe som har ført til noe gulping og oppkast, både på gulvet og i senga mi... Dette har vi tilsynelatende fått under kontroll nå.
Shadow har taklet overgangen til innekatt som en helt. Han har forandret seg - men kun i den retningen jeg hadde håpet på da avgjørelsen om å holde han inne ble tatt. Jeg har fått en våken, opplagt og kjærlig katt som ser ut til å ha fått livsgnisten tilbake. Og alt dette helt uten sturing, masing eller frustrasjon.
Tidligere i år, da han fortsatt var utekatt, lå han for det meste og sov da han var inne, mulig "forgiftet" av snadder han fant utendørs, som nyrene hans ikke tålte.
Nå er han blitt veldig kontaktsøkende og til tider direkte innpåsliten, - noe matmor har lært å sette stor pris på. ;)
Og lykkelig er jeg for at avgjørelsen var den rette!
På toppen av det hele virker det som han gått opp i vekt. Det er i så tilfelle veldig positivt!
Shadow skal til ny sjekk hos veterinær i neste uke. Det skal tas blodprøver for å sjekke nyreverdier m.m., han skal veies og undersøkes i alle ender - og han skal ha en liten tanntrekking. Det er oppdaget FORL i en tann, så den skal fjernes.
(FORL er en svært vanlig tannsykdom hos katter.)
Så nå slapper vi av og koser oss litt. Det synes jeg vi har fortjent! Så gjenstår det å se hva blodprøvene i neste uke sier. Vi krysser fingrene! :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
