26. des. 2008

Jeg trekker det tilbake!!!


Jada, jada, jeg vet at jeg tidligere har skrytt røykesluttmedisinen champix opp i skyene, men da mente jeg den fortjente alt skrytet også. Det var forsåvidt også lenge før jeg fikk den tvilsomme ære av å stifte nært bekjentskap med alle bivirkningene medisinen kan gi...for ja, jeg tror jeg fikk ALLE!

Værre møkkabivirkninger skal man få lete lenge etter! Jeg har aldri vært så fjern hele mitt liv som jeg har vært nå i desember måned. Det er så jeg blir rystet når jeg tenker bare halvannen uke tilbake. Jeg husker egentlig fryktelig lite fra den tiden....

La meg presentere listen over bivirkningene jeg fikk smake på i større eller mindre grad;

* Jeg fikk lavere puls og blodtrykk (noe som ikke er så ille i seg selv, men bare vent, - det blir værre!)

Jeg mistet:
* Konsentrasjon
* Hukommelse
* Humør
* Humor
* Søvn

* Jeg hallusinerte (KAN komme pga lite søvn - som igjen var pga champix!)
* Jeg var svimmel
* Kvaaaalm!
* Deppa
* Hadde konstant aura (tilstanden like før man får et migreneanfall)
* Uro i kroppen
* Og jeg følte det som om jeg levde i min egen verden med hodet pakket godt inn i våt bomull. Det var som om hele hjernen var totalblokkert. Ingenting fikk komme inn, og ingenting fikk komme ut. Tror jeg i det hele og store hadde IQ som en marsipangris.

Det ble værre og værre. Jeg var ubeskrivelig fjern og rar. Så, etter å ha mottatt "bekymringsmeldinger" fra flere venner (uavhengige av hverandre), innså jeg at min tid med champix var over.
Champix virker forsåvidt exellent der den skal, bare for å ha det sagt. Den blokkerer både røyksug og -nytelse, og røykeslutten går som en lek! Det som er synd er at den virker på så jævlig mye annet rart også...

Jeg sluttet med den, så klart, ca. 1 uke før julaften, og jeg var klar over at det ville ta flere dager før virkestoffene forsvant ut av kroppen.

Og nå kommer det ironiske... Jeg slutta på medisinen pga. alle bivirkningene som gjorde meg deppa. Og da jeg hadde slutta ble jeg deppa fordi jeg hadde slutta.
Deppinga gikk forøvrig veldig fort over til sinne. Jeg var hysterisk forbanna fordi jeg begynte å innse hvor jævlig skumle alle bivirkningene var, jeg var kjempeskuffa fordi jeg hadde forventet at det denne gangen skulle gå like bra som sist gang, og jeg var rasende fordi jeg opplevde at flere av vennene mine ikke forstod hvor jævlig jeg hadde det, og bagatelliserte hele greia.
Jeg var stort sett bare veldig sint.

Det å miste hukommelsen og konsentrasjonen var vel det verste. Å gå fra å ha stålkontroll på ting til å vandre i et tåkete vakuum (ok, det finnes ikke noe tåkete vakuum, men du skjønner hva jeg mener!!), var ...surrealistisk!
For å gi et glimrende eksempel så hadde jeg kjøpt en fin julegave til besteforeldrene mine. Det eneste som gjenstod var å pakke den inn. Det bestemte jeg meg for å gjøre kvelden før lillejulaften. Men da jeg skulle hente frem gaven fra skapet mitt, fant jeg den ikke der... Jeg begynte å lete overalt hvor jeg tenkte jeg kanskje kunne ha lagt den. Uten hell. Jeg måtte tilslutt ta meg skikkelig sammen og mentalt "spole tilbake" til sist gang jeg så gaven. Det gikk etterhvert opp for meg at jeg etpar dager tidligere hadde pakket inn gaven og gitt den bort til noen andre...
Og det var FLAUT!

Har ikke særlig mye mer å si om saken, annet enn at jeg fremdeles er røykfri, med stahet som eneste hjelpemiddel, og at jeg aldri i verden kommer til å bruke champix pånytt.

13. des. 2008

En dramatisk luciakonsert.


Jeg har kommet ut av tellinga over hvor mange ganger jeg har stått opp klokken 06 på morgenen (eller midt på natta, som noen vil påstå) for å få med meg årets Luciakonsert. Dette er den eneste dagen i året jeg frivillig står umenneskelig tidlig opp, samt går i kirka uten å skulle i bryllup, konfirmasjon, dåp, begravelse eller lignende. Faktisk betaler jeg for det også! Ironisk. :)
Det går to lucia-forestillinger, en klokken 07 og en klokken 09. Har vært på sistnevnte kun én gang. Av en eller annen grunn liker jeg 07-forestillinga så mye bedre. Hva som utgjør den store forskjellen er vanskelig å sette fingeren på.

Det kan være tidspunktet i seg selv som er litt spesielt. Klokken 09 er liksom så vanlig. Da er de fleste oppe og går uansett, og sysler med sitt dagligdagse. Jobb eller hva det måtte være. Men klokken 07 har ikke byen våknet til liv enda. Mange sover fremdeles. Det er mørkt ute når man kommer, og det er mørkt når man drar.

Det kan være at det er noe med den første forestillinga, og at det på en måte ikke føles like spesielt når det allerede er 1600 mennesker som har sett den to timer tidligere.

Eller det kan være den spesielle, litt nervøse stemningen til koret, som sikkert er ekstra spent foran den første forestillingen. Etter å ha lykkes én gang er det mye lettere å slappe av neste gang.

Eller kanskje den store forskjellen er en kombinasjon av alle de små.


Hadde sovet dårlig i natt, så det var ikke akkurat solstrålen selv som veltet seg ut av senga kvart over seks. Studerte et grettent mårratryne i speilet på badet og lurte på om det var noen vits i å freshe seg opp... "Det er da temmelig mørkt i kirka. Ingen som skal se meg uansett." Men med tanke på at jeg ALLTID møter kjentfolk ute hvis jeg ser ustelt ut, gjorde jeg et halvhjertet forsøk på å få ned håret og fjerne mascaraen som lå alle andre plasser enn der den opprinnelig hadde vært.

Som alle sikkert vet så går tiden veldig fort om morgenen, så plutselig hadde jeg begynt å få det travelt. Jeg prøvde å huske om det brukte å være varmt eller kaldt under luciakonserten, men jeg kunne ikke huske... Dette med varme er litt viktig for meg som stort sett alltid fryser, sommer som vinter, men på grunn av en urolig mage var det akkurat i dag litt viktig at det ikke var for varmt. (Dét er en helt annen historie som jeg ikke har tenkt å gå nærmere inn på akkurat nå!)
Jeg konkluderte tilslutt med at det sikkert var litt kaldt pga størrelsen på kirka. Jeg tok feil.

Kom i passe god tid til kirka. Liker å ha noen minutters "tenketid" før koret kommer. Billetten min sa rad 4, plass nr. 7. Gikk helt greit å finne fram....
Kirkebenkene var nøyaktig like harde og ubehagelige som jeg husket dem. Det som var nytt i år var at jeg ble sittende med en påle (i mangel på noe bedre ord) i ryggen. Tenkte det var fint at jeg fikk prøve noe nytt, samtidig som det kanskje kunne avlede noe av oppmerksomheten min fra en svært urolig mage. Var på et tidspunkt nervøs for at den kanskje kunne komme til å eksplodere midt i konserten. Det ville isåfall vært helt typisk min flaks.

Etter å ha sittet en stund gikk det opp for meg at jeg hadde satt meg på feil rad. Jeg satt riktignok på rad 4, men på gal side av kirken, der numrene går fra ca 13 til 24, ellerno. Jeg satt også tilfeldigvis innklemt i midten, så jeg så mørkt på å skulle prøve og presse meg fram mellom benkene (som står omtrent tretten cm fra hverandre), forbi ørten mennesker med tente lys og barn på fanget. Så jeg latet som at alt var i orden, og håpet ingen skulle spørre meg hvilken plass jeg hadde...
Det var trangt!

Jeg er imponert over hvor mange mennesker som stiller opp på luciakonserten. Spesielt til 07-forestillingen. Kirken er forsåvidt fullsatt til begge forestillingene, men som det utpregede B-mennesket jeg er så vet jeg at det ikke er bare-bare å komme seg opp kl 06:00....
Men jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor folk vil få med seg denne årlige begivenheten. Stemningen de klarer å skape i kirka kan ikke beskrives som annet enn magisk. Det er like mørkt inne som ute. Det eneste som lyser opp inne i kirka er stearinlys som folk får utdelt ved inngangen, i tillegg til lys som koret bærer, og talglys som ellers står plassert rundt omkring i vinduer, ved alteret, i midtgangen osv.

Voksne prater dempet med hverandre og barn kommer med diverse ivrige utrop...til det plutselig bare blir helt stille. Man kan høre den berømte knappenålen. 10 sekunder senere stiger koret inn. Det jeg lurer mest på er hvordan folk vet at koret kommer...akkurat da! Jeg har aldri sett noen gi noen som helst form for signal i forveien. Det forblir et mysterium.

I år synes jeg koret virket litt mindre enn tidligere år. Både aldersmessig og antallsmessig. Jeg talte 30 stk. Mener det har brukt å være flere. Mange nye ansikter var der også. Litt skuffende, på en rar måte, med så få kjente ansikter. Men tenkte at "til neste år er de jo kjent". :)

Den største skuffelsen for meg kom forøvrig da jeg til min store fortvilelse og vantro oppdaget at den faste og kjære mannlige sangeren, Kristian Krokslett, ikke var tilstede. Han som synger O helga natt bedre enn Jussi Björling og får meg til å gråte! Forventningen sank flere meter, og jeg lovet meg selv på tro og ære at dersom de hadde fjernet O helga natt fra programmet så var dette siste gangen jeg skulle på luciakonsert!!!

Koret sang og det var vakkert. Jeg satt så langt fremme denne gangen at jeg følte det som jeg nesten hadde dem i fanget. Det var koselig. Jeg hadde også gleden av å kunne studere hver enkelt for små unoter og feilskjær, men fant straks ut at jeg kom til å bli smårar dersom jeg skulle følge med på hun som sang falskt, hun som så skikkelig nervøs ut (tippet at hun skulle synge solo litt senere, og jeg hadde rett), eller hun som uttalte hvert ord så tydelig at jeg var redd kjeften hennes skulle revne. Eller dirigenten som bare MÅTTE nynne første tone til neste sang, selv om pianoet nettopp hadde gjort akkurat det samme... Jeg savner den gamle dirigenten, Magne. Han var noe av det mest energiske og underholdende jeg har sett, sånn dirigentmessig.
Det går rykter om at han iløpet av en helg kunne gå ned 2 kg i vekt på grunn av at han dirigerte så ivrig. Han la virkelig sjela si i det.

Spøk til side. Korjentene var flinke. De sang mange gode, kjente sanger som iløpet av årene har blitt et must for meg på luciakonserten. Jeg hadde omtrent akkurat gitt opp håpet om å få høre O helga natt da de velkjente tonene klang fra pianoet. Lykken var komplett! Sangen, som tidligere har blitt fremført av en korjente og den nå fraværende, høyt savnede Krokslett, ble i dag fremført av to korjenter. Begge var flinke, og sammen var de enda flinkere. Det funket!

Midt i 2. vers skjedde det noe uventet. Jeg hørte et dunk, etterfulgt av uro fra publikum, og jeg ble oppmerksom på at en av korjentene hadde forsvunnet. Hun kom til syne igjen da hun reiste seg opp fra gulvet. Hun hadde besvimt. Det oppstod en smule dramatikk da en av de andre i koret skulle følge henne ut på bakrommet, dirigenten forlot plassen sin og løp samme vei, samtidig som jentas far brøytet seg frem blant folk to rader foran meg, for å se til henne. Koret fortsatte og synge under hele opptrinnet, og de to solistene stod nok lykkelig uvitende om hva som hadde skjedd, da de var plassert noe lenger fram enn resten av koret.
Jeg fikk et støkk i magen, skal innrømme det, men nå vet jeg at det ikke er helt uvanlig å besvime i slike settinger. Har selv sunget i kor, og kan skrive under på at det er en større anstrengelse enn hva folk flest tror. Lite søvn, mat og drikke kan være nok til å besvime. Eller kanskje hun rett og slett glemte å puste.

Konserten var over. Jeg gledet meg til de hjemmelagde lussekattene som alltid blir utdelt ved hovedutgangen. Beundrer med ærefrykt de stakkars jentene (evt. deres mødre) som må bake tilsammen ca 3200 lussekatter...det blir etter en kjapp hoderegning (yeah, right!) over 100 lussekatter på hver.

Denne gangen stod jeg veldig nær en utgang som vender rett mot der jeg bor, men i frykt for at det kanskje ikke stod noen og delte ut lussekatter der, tok jeg den lange omveien ut hovedinngangen. Angrer ikke. ;)

Ett år til neste lussekatt! Gleder meg! :)

30. nov. 2008

Drømmetydning, anyone??

Etter at jeg begynte på champix (røykesluttmedisin) igjen, får jeg atter en gang oppleve de morsomste bivirkningene av den... - uvanlige drømmer!

Kan forsåvidt ha ganske spesielle drømmer uten champix også, men nå har jeg i det minste noe å skylde på.

Sist jeg brukte medisinen drømte jeg at jeg var forelska i Tor Endresen. Det har jeg ikke kommet helt over enda.

Noe senere drømte jeg at en fugl hadde satt seg fast inni mobiltelefonen min. Det var ingen søt liten spurv eller undulat heller, men en stor jævel på størrelse med en pelikan eller noe.
Først var den død. Fuglen, altså. Men så våknet den til livet igjen, og etter noe plundring med mobilbatteriet fikk jeg den ut. Forklaringa på hvorfor den satt fast inni mobilen min var visst at den hadde kræsjlanda i den. Den var litt redd meg, men meget ydmyk og takknemlig for hjelpen...

En annen natt drømte jeg at jeg omplasserte en kattunge til en mor og hennes sønn. Fintfolk var det, og de hadde bestemt seg på forhånd for hva kattungen skulle hete.
Navnet var forøvrig ikke så fint. Jeg husker jeg grein på nesen da jeg fikk høre det, og tenkte "stakkars katt".
Kattungen skulle hete Løsulp! Damen så til og med helt seriøs ut da hun sa det! Jeg var lammet av sjokk.
Ikke hadde de hatt katt tidligere heller, så jeg skjønte ikke hvorfor de ikke kunne nøye seg med Nussi eller Tussi eller et annet teit navn som annenhver katt her i landet har. Katten skulle hete Løsulp, og det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Jeg følte meg maktesløs!
Da jeg våknet måtte jeg google navnet for å finne ut om det faktisk var noe/noen som hette det, eller om fantasien min hadde klart å skape det helt på egenhånd. Fant ingenting...
Ærlig talt...LØSULP???!!!!

Andre morsomme ord og navn som har kommet til meg i søvne er Levo og Wimpers. Googla dem også, og det viste seg at begge navnene eksisterer. Er forøvrig ganske sikker på at jeg aldri har hørt om dem før.

Her om dagen var jeg også ute og kjørte buss! Måtte kjøre slalom mellom møbler som en eller annen idiot hadde plassert midt i veien. Det var ganske morsomt...helt til bussen mista bremsene.

Takk, champix! Morsommere bivirkning skal man lete lenge etter! Nå er jeg bare 5 dager uti kuren, så jeg har neppe drømt min siste merkelige drøm...

Natta! :p

Enkelt hjemme-spa!

Etter noen mindre bra dager tenkte jeg det var på tide med en skjemme-bort-meg-selv-dag. Problemet var bare at lommeboka var skrapa, så noen store utskeielser kunne jeg ikke tillate meg. Vel, ikke noen små heller, for å være ærlig...

Kom plutselig til å tenke på spa-settet jeg kjøpte på Apotek1 for en god stund siden. I pakken var det 2 forskjellige svamper (den ene skjønner jeg ikke hva skal brukes til...jeg spiller blond-kortet atter engang), dusjsåpe, bodylotion og bodyspray. Alt så skikkelig profft ut! På tide å teste!

Først fant jeg frem en gammel fotfil, som jeg tror jeg en gang har stjålet fra min bestemor eller noe. Eldgammel sak, garantert ingen merkevare...
Av en eller annen merkelig grunn har jeg begynt å få steinhard hud under føttene, noe som slettes ikke er behagelig å gå på!
Eller...fotfil og fotfil... Den minner mer om et rivjern, et sånt som man rasper gulrøtter med! Men funket, det gjorde den.
Deretter kostet jeg 3 kg hud opp fra gulvet og gikk i dusjen.

Dusjsåpa var herlig! Perfekt konsistens og god duft. Svampen (den som ser ut som en vanlig dusjsvamp) var helt ok.

Bedre bodylotion har jeg ikke prøvd på lenge. Super konsistens, trakk godt inn i huden, luktet mildt og godt, og ikke minst; den holdt huden myk og fuktig og varte hele dagen!
Hva mer kan man forlange? :)
Kroppssprayen ble ikke testet. Følte det ble litt smør på flesk etter å ha gnidd meg nøysommelig inn med bodylotion.

Strålende fornøyd med andre ord. Bør prøves!
Spa-settet jeg brukte er det samme som på bildet. Prisen var absolutt ikke avskrekkende... Apoteket var desverre utsolgt for den typen spa-sett sist jeg var innom, men er sikkert ikke umulig å få tak. Happy hunting! ;)

PS; den fotfila var litt FOR bra... Nå humper jeg rundt på såre føtter og banner over at jeg ikke hadde vett til å stoppe litt tidligere! Se opp for fotfiler som ser ut som et blått rivjern!

26. nov. 2008

Ny oppdatering...




Lite spennende nytt. Trøtt, trøttere, trøttest. Det må være årstiden...

Har stadig besøk av Bendik's katt (eller katten Bendik? Det står Bendik på halsbandet, men tror det er en hunkatt). Den sitter bare der i vinduet og ser lengtende inn på Shadow og Athina. Tipper den har lyst til å banke dem skikkelig! :p
Bildet ble tatt litt tidligere i høst, før snøen kom. Det er bare jeg som er så innmari treig å overføre bilder fra mobilen til PCen.

Begynte på champix (røykesluttmedisinen) i dag. Sist jeg brukte medisinen ble jeg så kvalm at det måtte kunne sees på som røykekutt og slankekur i ett! Men denne gangen gav kvalmen seg overraskende fort. Nesten litt skuffende, faktisk! Hva skal jeg klage over nå???
Jeg kommer nok på noe...


I morgen skal jeg ta influensavaksine. Sånn som 80 år gamle damer tar... Og så jeg, da. Nais!

5. nov. 2008

Siden sist...

Får starte med den vanlige klisjéen (hva er en uvanlig klisjé?) hvor jeg som blogger ber mitt publikum om unnskyldning for at jeg er så lat å skrive for tiden. Har lest endel blogger hvor annet hvert innlegg starter med akkurat dét. Det blir for teit. Så jeg akter å gjøre det kun én gang. Og det er denne.

Mine tre (eller var det to?) trofaste lesere har sikkert undret seg både grønne og blå på hva som skjer i livet mitt for tiden, men ettersom de to-tre stykkene sansynligvis har meg både på msn og telefonlista si så vet de det nok allerede. Jeg oppdaterer dere likevel.

Det skjer ingenting spennende.

Jeg er kommet godt over halvveis i Vannmelonen, favorittboka mi som jeg leser for andre gang nå, og det er nesten like spennende som sist.

NAV arbeid fortsetter med sine tabber, og påstår jeg har sagt jeg står i påvente av å komme inn på sykehuset...til MR!
Er det noen som trenger MR så er det saksbehandleren min......for det har jeg aldri nevnt med et ord.

Forøvrig er jeg overført til NAV trygd, hvor jeg har fått en (hold deg fast) aldeles hyggelig saksbehandler! :D

Shadow, katten min hadde (på eget ansvar) bada i dusjsåpa mi her ei natt, så han ble pent nødt til å dusje. Jeg overlevde.

Bikkja spiser kattemat fra gulvet. Det passer egentlig fint, da støvsugeren min har mista munnstykket sitt og ikke har helt den samme, gode effekten som før. Det var mildt sagt en utfordring å få støvsugd i ettermiddag. Omtrent som å vaske gulvet med tannbørste.
Men støvsuge måtte jeg. Venter nemlig besøk av en kompis som skal komme med ny (les: gammel, brukt) TV til meg, og scenarioet store, skumle hybelkaniner med hoggtenner som glefset av han armer og ben ble litt for mye selv for meg!
Han kunne jo mistet TVen i gulvet...

Skjønte det var noe galt da hunden min ikke kom da jeg ropte på henne... Det var ikke hunden. Det var en hybelkanin!

De nye gardinstengene mine er fremdeles ikke kommet opp dit de skal, og de gamle ser fremdeles ut som en U.

Jeg måtte kaste en yoghurt i dag da den var gått ut på dato.

Ellers...lite nytt. Takk for meg. :)

29. okt. 2008

Tidsfordriv? Lag noe sånt...

Blir til stadig fasinert over hva jeg finner på YouTube. :)

Death by Caffeine



Visste du at det finnes en grense for hvor mye koffein du tåler før du dør? En side på nettet lar deg regne ut, etter kroppsvekt, hvor mye koffein du tåler før det går galt.
For eksempel, dersom jeg drikker 105 bokser med battery (på én gang) så havner jeg under torva. Det samme gjør jeg hvis jeg drikker 323 bokser coca cola.
Link til denne geniale kalkulatoren i overskriften. :)

Jeg synes dette er interessant! Er det bare meg? Eller er jeg rar? Vennligst ikke svar på siste spørsmål... :p

27. okt. 2008

Egoistiske meg og barna i Afrika...




Noen dager er bare helt ræva. Herregud så synd det er i meg disse dagene. Alt er galt, og det er som å være i en lang sort tunnell uten noen utgang eller inngang eller lys what so ever...

Jeg har mast i 7 helvetes måneder på fastlegen min som FREMDELES ikke GIDDER å søke meg til rehabiliteringsopplegg.

Jeg har en saksbehandler hos NAV som jeg ikke tør si hva jeg ønsker skal skje med, og jeg har elendig økonomi - nettopp på grunn av NAV.

Man er kronisk syk, blir tilsynelatende aldri frisk, har måttet slutte på jobb og får muligens ikke utredning på sykehuset før om et halvt år. Snart stopper pengene fra NAV også...

Det går mot vinter, og man gleder seg til stive ledd og sterke smerter man vet man har i vente.

Man er manisk depressiv og vet man kommer til å tilbringe flere dager i senga iløpet av neste halvår.

Jeg fryser konstant, men trøster meg med at det heldigvis skal bli kaldere....

Man er ensom og alene, men verst av alt; man skjønner godt hvorfor man er det.

Jeg føler meg som en hypokonder, og får himla dårlig samvittighet når jeg tenker på alle som har det mye verre enn meg.
Bare tenk på barna i Afrika.

22. okt. 2008

Graviditet til besvær...

Det er ikke greit å være gravid. Det vet sikkert alle de som har vært det. I skrivende stund har jeg intet mindre enn tre gravide venninner, og NOEN morsomme situasjoner MÅ det jo komme ut av det. :)

At man blir distrè av graviditet er sikkert og visst. Her om dagen var jeg og....la oss kalle henne "gravid venninne nr. 1" (hun som er kommet lengst på vei, og skal prøve å presse ut 2009's nyttårsbarn) på shopping på City Nord. Like før vi skulle dra hjem, kjøpte hun seg en slush. På tur ut til bilen fant hun ut at slushen ikke var noe god, så hun kastet den i en søppelboks...
Rettelse: Hun kastet slushen OG bilnøklene sine i en søppelboks!

Søppelboksen var av den typen som er så godt som innbruddssikker. Det var sent på ettermiddagen, skumring og vanskelig å se ned i boksen. Lommelykt var det ingen av oss som hadde tenk på å ta med oss på City Nord...

Tanja hadde en mobil med blits som til nød fikk duge. Og dét endte jo med at jeg fikk foreviget øyeblikket. Letingen etter den forsvunnede nøkkel!




Etter en del rugling, lirking og løfting fikk jeg løftet av "lokket" på boksen, som var like stort som boksen selv (vanskelig å forklare hvordan den var, angrer nesten på at jeg ikke tok bilde av selve boksen...eller, vel...én plass får grensen gå...)
En hjelpsom dame fant nøkkelen. Hun hadde vært gravid selv og kunne trøste Gravid Venninne Nr. 1 med at det kom til å bli verre! :):):)






Her finner hun nøkkelen. :)

20. okt. 2008

Donor-katter..?


I min søken etter kattefakta på nett snublet jeg over en artikkel om donor-katter på forskning.no. Det er jo ingen dum tanke i utgangspunktet, jeg mener, en død katt kan kanskje redde livet til en ung pus med f.eks nyresvikt e.l. På én måte skjønner jeg det blir et etisk dilemma...men dette blir for dumt, jeg siterer;
"Kritikere sier det er etiske problemstillinger knyttet til dette - særlig fordi donorkatten ikke kan gi sitt samtykke.
(- Joda, jeg fant denne katta i bakgården, og jeg lover, den sa: "Mjau, jeg gir deg nyra mi mot fire bokser Whiskas".)"
Og når i helvete blir kattene spurt om sitt samtykke før de blir brukt i diverse grusomme forsøk og eksperimenter som ofte- om ikke alltid, ender med døden?
Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg synes om donor-katter. Tanken er interessant. Dersom katten allerede er død så mener jeg at man må kunne bruke egnede organer som potensielt kan redde livet til en annen katt. Er det derimot en eldre katt som er svekket av tidens tann synes jeg at den skal få slippe å gjennomgå en stor operasjon kun for eiers interesse. Dette blir bare egoistisk. Når en katt har tjent deg trofast i 12-15, kanskje opp mot 20 år, så har den gjort jobben sin! La den få slippe!
Friske dyr bør absolutt ikke avlives for å forlenge livet til et sykt dyr. Men med katteproblematikken i Norge synes jeg ikke forslaget om å få en nyre pluss en ekstra katt var så dumt. Hvert år fødes det i Norge ca 60.000 kattunger. Rundt 40.000 av dem får gode hjem. Resten...vel...noen blir avlivet humant hos veterinær. Andre blir forlatt i skogen e.l. Ergo finnes det mange eierløse katter som lever et uverdig liv. Har du da en nyresyk pus så kan en av disse eierløse kattene fanges inn og donere bort en nyre til katten din, samtidig som du forplikter deg å gi donorkatten et godt hjem hos deg.

Idèen er knall. Jeg ser bare ikke for meg at det skulle fungert i praksis. Desverre.
Ønsker du å lese hele artikkelen? Klikk på overskriften til dette blogginnlegget.

19. okt. 2008

Mer humor!



Femitrailer! Elsker denne! :)





Egg-løsning..?





En sånn drage vil jeg ha... :)

15. okt. 2008

Blonde butikkdamer...

Jeg var nettopp nede i byen og tittet litt i butikker. Fint tidsfordriv på en grå og kjedelig onsdag. Trasket tilfeldigvis forbi en butikk (som jeg ikke har tenkt å nevne navn på) hvor jeg så et pledd som sto utstilt midt i inngangen. Et sånt pledd som jeg har letet lenge etter! Et supermykt, sort pusepledd, til en overkommelig pris til og med! :)

Det er to dager til lønning og jeg er blakk. Men dette pleddet SKAL jeg ha, så jeg gikk til kassen hvor det stod ei ung, blond dame...

- Hei, kan jeg få legge av noe? spurte jeg.
- Jeg har nå egentlig ikke lov å legge av noe, men hva er det du skal ha?

"Har egentlig ikke lov til å legge av"...neivel? Har hun lov eller har hun ikke? Og hvis ikke, hvorfor spør hun da?

- Et pledd, det sorte som ligger ved inngangen. Jeg kan hente det hvis du vil se...
- Hmm...er du helt sikker på at du skal ha det?

Nei, jeg har som hobby å løpe rundt i butikker og legge av ting jeg ikke har til intensjon å kjøpe, skulle jeg svart.

- Brennsikkert!

Jeg har ingenting mot blondiner, men denne var vanskelig!

12. okt. 2008

Barn...

Hvis jeg noen sinne skulle komme til å glemme hvorfor jeg ikke skal ha barn, kan jeg bare ta en titt på denne lille reklamesnutten...

http://www.youtube.com/watch?v=nojWJ6-XmeQ

Prevensjon nok i massevis, det! ;)

10. okt. 2008

En latter forlenger livet!














Arne klarer tre i benkprest!















Bordtennis!

















Den stygge sanddungen!

Apropos sjokolade...



Tror det blir mer sjokolade enn kyssing på meg de nærmeste dagene. Men jeg klager overhodet ikke. Sjokolade er kjempegodt! Nå har jeg fått en ny favoritt også! :)

Den heter Min Lakris, og kommer fra Freia. Før i tiden husker jeg at jeg brukte å hamstre en spesiell type sjokolade da jeg dro til Sverige. Husker ikke hva den hette, men det var en sjokolade med lakris... Nå har vi førøvrig fått en slik variant hit til Norge, noe som gjør meg yr av lykke! :)

Det eneste som er litt kjipt er at den kun kommer i 50 grams-format...noe som er litt lite for oss sjokoladeelskere. Men man kan da faktisk kjøpe to.. ;)

Kyss meg!




"Å kysse er som å spise suppe
med gaffel: Man får aldri nok."




Det finnes flust av gode grunner til å kysse mer!

* Det får hjertet til å slå raskere og sparker igang
følelser av nytelse og glede.

* Det er god forebyggende medisin for et lykkelig ekteskap.

* En tysk studie viser at de som kysser ofte, har
færre sykedager, utsettes for færre bilulykker og tjener
opp mot 30 prosent mer enn de som sjelden kysser.



Er du singel og har ingen å kysse? Spis litt sjokolade! Forskere har nemlig funnet ut at å spise en bit sjokolade kan gi deg hjertebank og lykkefølelse langt kraftigere enn et kyss (selv om jeg personlig har vanskelig for å tro på dette..). Sjokolade inneholder nemlig blant annet fenetylamin, som stimulerer til frigjørelse av endorfiner - kroppens egne "lykkepiller". :)


8. okt. 2008

Livsfarlige linker!


Da jeg satt og ventet inne på legekontoret i dag, fant jeg flere linker i et norsk ukeblad..eller var det hjemmet? Kanskje allers? Jeg husker ikke...

Disse linkene er livsfarlige! Besøker du dem kan du risikere å gå personlig konkurs...eller noe...




For dem som likevel velger å sjekke dem (og enda ikke har kjøpt julegave til meg) sier jeg bare lykke til! :)

Pinkbubbles

Pinkcrocodile

Lulus

PS: det er ikke lov å kjefte på meg etterpå. Dere er allerede advart! ;)

7. okt. 2008

Sjekketriks



Noen lolcatz er bare så bra at jeg ler så jeg griner... :))

4. okt. 2008

Ukjente på MSN...



Det skjedde ofte før. Så ble det plutselig stille en laaang periode. Men nå er de igang igjen. Disse ukjente menneskene. For det meste unge menn, guttehvalper, som legger meg til på msn uten at de noen sinne har møtt meg eller snakket med meg "irl".

Hvem er de? Hva vil de?

Noen er norske. Andre staver seg frem på særdeles dårlig engelsk. Enkelte er bare pratesyke. Noen er grove og frekke. Andre vil se meg på cam. Og noen sier ingenting...akkurat som om dem bare samler på msn-kontakter...
Litt av hvert, med andre ord! Felles for dem alle er at de ikke overlever så lenge i kontaktlista mi. Jeg godkjenner stort sett alle som legger meg til som kontakt, i troen på at det er noen jeg kjenner. Det er enklere å godkjenne og slette, enn å avslå og gjøre folk fornærma. :p

Men spørsmålet jeg stadig kommer tilbake til er: HVOR I HELVETE FINNER DE MSN-ADRESSEN MIN?????????

Jeg får aldri noe ordentlig svar når jeg spør. "Husker ikke...på nettet...et sted...tror jeg". Så jeg har sluttet å spørre.
Men jeg lurer stadig. Hva er hemmeligheten? Hvordan klarer de det? GJETTER de seg til adressen? Jeg har ingen enkel msn-adresse. Den inneholder verken hele eller deler av navnet mitt. Ikke bruker jeg hotmail heller, - som jeg har inntrykk av at 98% av verdens befolkning gjør.... Jeg har heller ikke offentliggjort adressen noe sted på nettet hvor Gud og hver mann kan se den.

Any suggestions????

3. okt. 2008

Presenil!

Jeg har akkurat blitt diagnostisert som presenil. Dette er en svært alvorlig og ikke minst frustrerende sykdom som store deler av befolkningen lider av. Lite forskning er gjort på emnet. Det gjør at det så langt er en kronisk lidelse for de rammede. Symptomene for denne forvirrende pesten er dokumentert her slik at du kan stille diagnosen på deg selv for å avdekke om du er infisert med denne grufulle sykdommen...

Slik angriper sykdommen:

Bestemmer meg for å vaske bilen, begynner å gå mot døra og får øye på posten som ligger på bordet.
Alt i orden: Jeg skal vaske bilen. Men først tar jeg en titt på hvem som har skrevet brev til meg.

Legger nøklene på skrivebordet, kaster reklame og slikt og legger merke til at søppeldunken er full.
OK. Jeg legger fra meg regninger og fakturaer på skrivebordet for å tømme søppeldunken.

Men nå som jeg har åpnet skuffen i skrivebordet for å legge fra meg regningene, kan jeg jo benytte nettbanken for å betale regningene som haster.

Jeg har nettopp begynt med nettbank. Hvordan var det igjen..?

Mens jeg leter etter brukanvisningen til nettbanken, dukker det fram et gammelt foto. Gamlekjæresten og meg. Jeg blir sittende og mimre til jeg få den gode ideen å sette det inn i albumet.
Albumet hadde masse løse bilder som burde vært limt inn. Jeg fikser dem alle og skriver passende tekster under. Når jeg skal sette albumet på plass får jeg se alt støvet på bøkene. Jeg finner støvkosten og tørker alle hyllene. Tar bilderammene og spindelvevet i hjørnet under taket med det samme.

Aha! På skrivebordet står juicen som jeg holdt på å drikke. Jeg skal tørke av skrivebordet også. Men først bør jeg fjerne juicekartongen.
Enda bedre, jeg setter den i kjøleskapet slik at den blir kald igjen. Jeg går mot kjøkkenet og ser at plantene trenger vann.

Setter fra meg juicekartongen på kjøkkenbenken, og... Hei! Der er brillene mine!
Jeg har lett etter dem i hele dag! Det er best jeg legger dem på en lur plass først...

Jeg fyller en kanne med vann og går i retning av mine tørste planter. Aaaagggghhh! Noen har lagt fjernkontrollen på kjøkkenet!
Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den for å se på TV. Det er best jeg legger den i stua hvor den hører hjemme...

Jeg kaster litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasker med en gang).

Kaster fjernkontrollen i lenestolen og går mot døra, mens jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med...

Ved dagens slutt er bilen fortsatt like skitten, regningene fortsatt ikke betalt, juicen står på kjøkkenbenken, plantene har fått alt for lite vann til å leve og jeg finner ikke bilnøklene...

Da jeg oppdaget at jeg ikke hadde fått gjort noe i løpet av dagen, ble jeg virkelig forbauset. Jeg vet jo at jeg hadde hatt en svært travel dag! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden på internett. Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail...

30. sep. 2008

Tabbe!


Jeg har sett mange rare skrivefeil. Denne tar likevel kaka!

29. sep. 2008

Katt avverget brann!


I dag avverget trolig min kjære Athina brann i leiligheta mi. Hun satt på benken og mjauet mens hun tittet opp mot taket, noe hun bruker å gjøre hvis hun ser noe hun har lyst til å undersøke, f.eks en flue e.l.
Det er jo ikke så mange fluer på denne årstiden, så jeg tenkte automatisk "edderkopp" og titta litt rundt for å se om jeg fikk øye på den tateren.

Det var ingen edderkopp. Istedet så jeg en stor, mørk flekk på lyskuppelen i taket. Jeg tok den ned og så at sokkelen som lyspæra sitter i er blitt løs, og tillot pæra å ligge og hvile seg på denne plastkuppelen. Det var svidd hull gjennom den, og Athina oppdaget nok at der var noe "nytt" som hun ikke hadde sett før. Jeg er glad jeg ikke får vite hva som hadde skjedd dersom Athina ikke hadde sagt ifra...

28. sep. 2008

Favoritt årstid?



Foreløpig status:
Av 11 som har avgitt sin stemme på vote'en så er det hele 5 stk som liker høst best, 4 som liker sommer og kun 1 på vår og vinter, - noe som sender høsten opp i ledelsen.
Det er jo høst nå, og ihvertfall her i Bodø har vi denne helga hatt noe som minner om ekstremvær! Det har regnet kattunger og trollkjerringer, såpass at vi har fått et nytt bybasseng i moloveien...
Vinden, som i helga har hatt navnet "sterk storm" har flyttet på parkebenker og diverse. Man føler man går ut døra med livet som innsats, livredd for å få et tak eller et tre i hodet...
Og dette LIKER folk? Jeg er overrasket!! :)

26. sep. 2008

Røykeslutt

Ok da, jeg tilstår. Det sklei ut med røykinga da jeg var i Tyrkia. Jeg slutta i midten av januar -08, og hadde vært ganske så røykfri, bortsett fra litt festrøyking iblant, - helt til jeg kom hjem fra Tyrkia og oppdaga at jeg var begynt å røyke utenom fest også...!

For i Tyrkia var hver dag en fest. Man tok seg ofte en pils eller en bailey's om kvelden, og da hørte sigaretten med. Når jeg tenker meg om så ble det vel etterhvert ganske normalt å ta seg en sigarett i hver en sosial sammenheng, enten det var ved siden av baileys'en, etter lunch, etter trening, før en dusj, under en parasoll, mellom tannpuss og leggetid.....kremt...


Her sitter'a i Tyrkia med røyken i handa... :-S



Jeg hadde på forhånd sagt at -Nei! Jeg skulle ikke begynne å røyke igjen. Jeg skulle ha full kontroll under hele sydenoppholdet (kan klare å miste kontrollen maaange ganger iløpet av 4 uker...), jeg skulle røyke kun i helgene til fest, og jeg skulle nå ihverfall ikke ta med meg sigaretter hjem! Å-nei!

Så stod jeg på flyplassen da, på Gardermoen, og tenkte -Vel...det er jo litt dumt å ikke bruke kvoten sin, da...når det likevel er så billig. Kan jo gi bort sigarettene...til noen som røyker.
Så det bar med andre ord innom tax-free'en på tur hjem.

Nå er det drøye 5 uker siden jeg kom hjem fra Tyrkia. Jeg har røkt opp kvota mi. Pluss et par pakker jeg har kjøpt her nede på butikken...
Men jeg er flink! Har ikke røyka på over et døgn nå. :D


Sist gang jeg slutta gikk jeg på piller...røykesluttmedisinen Champix. Champix høres ut som en champagne, men er det ikke...
Hadde håpet å slippe pille(mis)bruken denne gangen. For det første mener jeg at det skal være mulig å slutte på egenhånd etter å bare ha røyka fast nå i 7 uker. For det andre så er medisinen ganske kostbar (men den funker som fy!), og så fikk jeg slike merkelige bivirkninger av den.
Kvalme den første uka. Hurra! Gud hjelpe meg, så kvalm jeg var! Fikk slankekur og røykeslutt i en samme pille der...
Deretter fikk jeg forstyrrelse i søvnrytmen. Våkna midt på natta etter 3 timers søvn, og fikk ikke sove igjen.
Så, da jeg endelig var kommet over den søvnløse perioden, begynte den morsomste bivirkningen; "unormale drømmer".

Jeg drømte altså at jeg var forelska i Tor Endresen! Det sier jo sitt...
Så, nå forstår dere kanskje hvorfor jeg helst ser at jeg slipper den medisinen denne gangen. :p
Men må jeg så må jeg. Er bedre med 12-24 uker på piller enn et helt liv med sigaretter... Vi får se!

(PS: Ikke alle får disse bivirkningene. Tablettene fungerer virkelig, og kan anbefales for deg som prøver å slutte å røyke! Klikk på overskriften for å lese mer om Champix.)

25. sep. 2008

Billig KAN være bra!


Nå er jeg generelt ingen stor fan av nivea-produkter, men det finnes ett lite unntak. Nivea creme peeling er ny på markedet. Kom tilfeldigvis til å prøve den forrige helg da jeg var hos mamma. Den lukter supergodt og har god skrubbeeffekt! Måtte selvfølgelig kjøpe en selv. Kostet rundt 50-lappen. Bra, nivea!

Klikk på overskriften for å lese mer om produktet.

Ansiktsmaske


Decléor hydra floral flower essence moisturising mask er noe av det beste jeg har prøvd innen ansiktsmasker. Den koster flesk i Norge (ca 400 kr), men fås kjøpt på ebay til rundt 20 dollar, altså drøye norske hundrelappen, og dette er inkl. frakt!

Masken gir en eksplosjon av fuktighet, og egner seg derfor godt til tørr hud. Den lukter kjempegodt og skal uten problemer kunne brukes av folk med sensitiv hud. Konsistensen er perfekt, den trekker raskt inn og etterlater huden silkemyk. Trenger ikke skylles av, så nå finnes det ingen unnskyldning for ikke å bruke den. Smør på et tykt lag før du legger deg og sov med den!
Anbefales på det varmeste!

24. sep. 2008

Av- og påfugl!

Jeg bare falt helt pladask for denne av- og påfuglen. :)

Kjære lesere...



Kom gjerne med forslag til hva jeg kan skrive om. Gjennomgår en liten tørketid, er ganske tom for idèer. Trenger tips til emner, hendelser, personer, filmer...hva som helst, egentlig, som jeg kan skrive om. Alle forslag mottas med takk, men vennligst moderer dere da min mor leser bloggen min. :p

Mitt merkelige forhold til alkohol...


Alkohol er en pussig greie. Stort sett alle har et forhold til alkohol, enten de bruker det eller er avholds.



Det jeg synes er så paradoksalt er at folk er villig til å betale i dyre dommer for alkohol, og konsumere så mye av det. For hva gjør alkoholen med deg? Den gjør deg sløv, du mister kontrollen, sjangler, du snøvler når du snakker, du mister alt av sosiale antenner, og ikke minst; du blir usexy og dum! Ikke er det så godt som de skal ha det til heller!
Og er du ekstra heldig så blir du dårlig og må kaste opp litt. - Eller hele natta, slik som en av eksene mine. Det gikk hardt ut over senga mi, det... -og forholdet.

Mange har heller ingen sperre for hva de sier i fylla. ALT er legitimt å snakke om etter x antall øl. Samtaleemner du aldri ville tatt opp i edru tilstand flyter ut på løpende bånd, og du tror du er kongen på haugen. Sjarmerende.


Du trodde kanskje ikke det, men joda, jeg drikker.
Et glass vin en fredagskveld er ok. Ditto en bailey's en lørdagskveld. Men grøftefylla holder jeg meg langt unna. Jeg gremmes ved synet av fulle folk på tur hjem fra byen i helgene. For et tragisk liv de må ha, tenker jeg da. Hvorfor vil folk oppføre seg slik? Hvorfor påfører de dette seg selv?
Unnskyldningene er mange. Jeg har hørt de fleste av dem.
"Jeg er singel og gidder ikke sitte hjemme alene og stirre i veggen en lørdagskveld."
"Alle vennene mine drikker."
Osv...

Bare i skrivende stund kan jeg komme på flere titalls ting som er morsommere OG billigere å gjøre en lørdagskveld enn å rave drita rundt på byen. (Trenger du en liste så si ifra!) Ting som er fysisk og psykisk stimulerende og som ikke gir deg en helvetes hangover dagen derpå som gjør at du sverger ved din mors grav at du aldri skal drikke igjen.
Jeg vet at du lyver.


Fulle folk er ekkelt! Til og med når jeg selv er på byen, noe som bare skjer en og annen sjelden gang, synes jeg det er ekkelt. Og når det først skjer at jeg drar på byen, så blir alltid alle andre mye mer berusa enn meg. Har fått høre det alt for mange ganger - "Du blir jo aldri full!" -Nei. Og vet du hvorfor? Fordi jeg ikke liker det!
Jeg må være himla gøy å dra på byen sammen med...

"Slitsomt" er ordet. Hundrevis av folk uten kontroll, alt for høy musikk, spylukt, utpissa toaletter, ekle menn...
Er du på sjekkern? Ingen kommer i nærheten av meg med fylleånde. Jeg rett og slett hater det! Uansett om jeg har drukket et glass vin eller to, kom ikke her med den ekle tunga di og tro at jeg vil kline når du stinker øl og cognac!


Jeg skjønner det fortsatt ikke. Folk betaler i bøtter og spann for å dra på konserter og festivaler etc. Og når man spør hvordan kvelden/helga var så husker de ikke. De går bare ut fra at de hadde det gøy, men de kan forsikre meg om at de var fyllesyk i hele to dager etterpå.
Vel investerte penger!

Nå handler ikke alt om penger, bare for å ha det sagt. Men når man møter bekjente på butikken som står med handlevogna full av 6-packs med øl og samtidig huffer seg over at kontoen er så skrapa... E.T. phone home!


Hadde alkohol blitt introdusert for første gang i dag ville det aldri blitt lovlig i Norge. Det er jeg pang sikker på.
Egentlig synes jeg det er litt synd, for tenk hvor mange problemer samfunnet ville vært foruten hvis man fjernet alkoholen?
Jeg ville ikke kviet meg for å gå ut med bikkja etter midnatt i helgene, i frykt for å møte på en stupfull idiot.
Glasshuset ville ikke luktet spy på lørdags og søndags formiddag.
Helgevolden ville blitt betraktelig redusert og folk ville hatt sunnere ting å bruke fritiden på.
Alkoholikere ville ikke eksistert og folk ville ha luktet mye bedre! Ihvertfall på søndager...

18. sep. 2008

MBTI personlighetstyper



Ønsker du å finne ut hvilken personlighetstype du er? Da klikker du deg inn på http://www.mypersonality.info/ og tar testen. Mitt resultat ble ISFJ.

17. sep. 2008

Noe varmt og godt i høstmørket...


Høst er tetid. Ihvertfall for meg. Henter alltid frem tekoppen når høsten er i anmarsj. Favorittene er flere; kanelte, eukalyptuste og kokkoste, og vanlig earl grey kan jeg aldri få nok av. Her er en side den te-glade kan kose seg med. :)

http://tetid.no/

16. sep. 2008



På nettet kan man finne det meste, også merkelige omstendigheter rundt dødsfall. Wikipedia er blant dem som gjengir forsmederlige nekrologer. Jeg har plukket ut et lite utvalg.

Seiglivet mystiker.
1911: Jasper Newton "Jack" Daniel, grunnlegger av Tennessee whiskey destilleri, døde av blodforgiftning seks år etter å ha skadet tåen da han i sinne over å ha glemt kombinasjonen, sparket til safen sin.

Seiglivet mystiker 2.
1916: Grigori Rasputin, russisk mystiker, ble forgiftet mens han spiste middag med en politisk motstander. Angivelig skal han ha fått nok gift til å drepe tre menn. Men da han likevel ikke døde snek en leiemorder seg opp bak ham og skjøt ham i hodet. Mens drapsmannen sjekket Rasputins puls, grep den forgiftede og skutte mannen tak rundt morderens hals og kvalte ham. Med nok en leiemorder i hælene flyktet han til fots. Etter å ha blitt skutt tre ganger ble han tatt igjen av leiemorder nummer to. Han fikk et hardt slag i hodet før han ble kastet i den iskalde elven. Da liket hans ble skyldt til land, viste obduksjonsrapporten at han døde av drukning. Det er fortsatt en del uenighet omkring denne historien.

Drept av egen felle.
1927: Isadora Duncan, amerikansk danser, døde ved et uhell da det lange skjerfet, som var hennes merkevare, rotet seg inn i hjulet til bilen hun var passasjer i. Hun brakk nakken og døde momentant.

1941: Sherwood Anderson, amerikansk skribent, svelget en tannpirker på en fest og døde av betennelse i magen.

1947: De styrtrike og eksentriske Collyer brødrene, to ekstreme tilfeller av «skrot-samlere» ble funnet døde i deres hjem i New York. De paranoide brødrene hadde utstyrt leiligheten med feller for å hindre inntrengere å komme inn. Den yngste broren, Langley, døde da han gikk i sin egen hjemmelagede felle og falt under et knusende berg av nips, bøker og aviser. Hans blinde bror, Homer, var fullstendig avhengig av sin brors pleie og døde av sult noen dager senere. Likene deres ble funnet etter en massiv innsats på å grave seg gjennom skrotet i hjemmet deres.

The show must go on.
1958: Gareth Jones, skuespiller, kollapset plutselig og døde mens han satt i sminkestolen innimellom to scener på det direktesendt TV-teateret, Underground i Associated British Corporations studio i Manchester. Regissør Ted Kotcheff fortsatte direktesendingen til siste slutt, og improviserte rundt Jones fravær.

1975: Alex Mitchell, murer, lo seg ihel mens han så en episode av tv-showet The Goodies. Ifølge hans kone, klarte ikke Mitchell å stoppe med å le av en sketsj der en av kilt-kledt skotte forsøkte å beskytte seg mot angrepet fra en psykopatisk sort pudding ved hjelp av et sett sekkepiper. Etter 20 minutters ustoppelig latter falt Mitchell om på sofaen og døde av hjerteinfarkt.

Aldri si aldri.
1993: Garry Hoy, advokat, kastet seg selv i døden da han skulle demonstrere at glassveggen i Toronto-Dominion Centre-bygningen var «uknuselig». Hoy falt fra 25. etasje.

2003: Brandon Vedas tok en overdose foran webkameraet og døde i påsyn av sine chatte-kompiser på internett.

2005: Lee Seung Seop, kollapset av utmattethet og døde etter å ha spilt dataspillet Starcraft for nærmere 50 sammenhengende timer på en internettkafé i Sør-Korea.

På bildet: Isadora Duncan.

Anagram




Anagrammer er morsomme greier. Et anagram er et ord eller uttrykk som er satt sammen ved å stokke om på bokstavene i et annet ord/uttrykk. Det brukes ofte som humor ved at et personnavn blir stokket om og danner et uttrykk som man synes passer til personen.

Vi kan ta et eksempel. Fredrik Skavland kan bli til "Darks Frank Devil"
Meget passende, ikke sant? :D

Morgan Freeman var også litt gøy...

Rename Frogman
Meaner Frogman
Foreman Manger
Foreman Engram
Manage Ref Morn
Manage Ref Norm
Manager Fern Om
Manager Men For
Manager Men Fro

Vil du finne anagrammer? Besøk http://wordsmith.org/anagram/

Vanskelig mat...




Jeg ser et hår i maten. Jeg kan kjapt, med en viss lettelse, konstatere at det er mitt eget. Gjør et nytt forsøk på å balansere pytt i panne-retten på gaffelen. Over halvparten faller av. Hvorfor lager vi mat som er så vanskelig å spise?

Spaghetti for eksempel. Jeg har for lenge siden gitt opp håpet om at jeg en dag skal klare å spise spaghettien slik den egentlig skal spises. Med skje, uten å dele opp pastaen med kniv først. Jeg prøver ikke lenger engang. Etter et uvisst antall forsøk, og ditto antall ødelagte t-skjorter etter spaghettisaus ut over det hele...du skjønner tegninga?
Derfor deler jeg pastaen i mange biter. Det gir meg en viss følelse av kontroll.

Har samme problemet med taco. Taco er noe av det beste jeg vet. Og det skal spises med skjell. Ikke tortillalefser. Det er juks. Det er ikke taco.... Det er taco med skjell som er taco!
Med skjellene følger det desverre visse ulemper (som man ville sluppet med lefser). De er sprø og knekker etter første tugge, og alt innholdet faller ut. Dette har jeg etter mange års tacospising lært å sno meg unna. Når jeg spiser taco har jeg et fast rituale for hvordan ting skal gjøres, og i hvilken rekkefølge.
Først knuser jeg 2 skjell på tallerkenen, har salat oppå, deretter dressing, så kjøttdeigen, tacosausen, lettrømmen (det MÅ være lettrømme! Aner ikke om jeg ville smakt forskjell på lett og vanlig rømme, men vet jeg det er vanlig så spiser jeg den ikke.) - og til slutt et solid lag maiskorn og revet ost. Det finnes ikke noe bedre.

Når det kommer til mat generelt er jeg veldig lite kresen og i perioder på grensen til å være et matvrak. I tillegg er jeg så heldig at jeg legger på meg bare ved å se på en sjokolade. Lidenskap til mat er en greie som ligger til familien. Med to foreldre som er kokker så har jeg fått det inn med morsmelka og på den måten ikke sluppet unna. Takket være en passe streng oppdragelse i min barndom fikk jeg ikke lov til å gå ut og leke med vennene mine før jeg hadde spist opp middagen min. Uansett om det var lutefisk eller pølse med brød... Så jeg har lært meg å like det meste. Mat er godt. God mat er godt! Det som er så synd er at om lidenskapen til mat blir for stor, så kan det bli ganske lite lidenskap på andre områder...

Jeg sitter og tenker over disse tingene mens jeg spiser middagen min. Konkluderer med at mat, vekt og penger egentlig går litt hånd i hånd, og at det ikke er så dumt å være blakk av og til. Hadde jeg hatt penger nå ville jeg garantert kjøpt taco. Lønna kommer på torsdag....

10. sep. 2008

Tanker på en onsdag...



Det er så mye bra som er sagt og skrevet. Slike åpenlyse selvfølgeligheter som man egentlig vet sånn innerst inne, men som man ikke har tenkt så nøye over før en eller annen smarting klarer å få det ned på papiret.
F.eks "For kjærlighet er vin dårlig medisin".
Det stemmer jo godt. Og det er så...selvsagt!
Jeg tror man skal være ganske intelligent for å komme på slike "sannhetssetninger", sitater eller ordtak om du vil, - som aldri har vært nedskrevet før.
Jeg har ikke kommet på noen enda.
Merkelig!

9. sep. 2008

Nå er det jul igjen...



Jeg gleder meg ustyrtelig til jul! Det gjør jeg hvert år. Og hvis man tenker på det så er det ikke så lenge igjen nå - takket være de som ikke klarer å vente lenger enn til i slutten av september med å få opp julegatene... :p

Jeg har en sånn "tellemåte" for hele året, som gjør at jeg har noe å glede meg til hele tida. I begynnelsen av året skjer det egentlig ingen ordentlig store ting. Da gleder jeg meg mest til påske og noen bursdager til nær familie og sånn. Men mest av alt gleder jeg meg til våren!

Så, når våren kommer er jeg helt fra meg av glede, for en eller annen gang iløpet av de siste 4 månedene har jeg klart å overbevise meg selv om at jeg har havnet i et iskaldt vinterhelvete som aldri vil ta slutt...
Til våren hører selvfølgelig 17. mai med, bunader, hestehov, tivoli og sukkerspinn. Og sola, som jeg har savna så sårt hele vinteren... Jeg blir hypomanisk, får massevis av idèer og har uendelig med energi!

Så kommer den herligste årstida av alle - sommeren, som for meg er en eneste stor herlig drøm som flyr så alt for fort avsted...spesielt her nord. Du må ikke blunke, for da kan du gå glipp av den!
Men når høsten så gjør sitt inntog, da vet jeg at jeg snart har bursdag, naturen får masse fine farger, vepsen forsvinner osv... Man kan kose seg med en kopp kakao under et pledd mens høstvinden suser utenfor i kveldsmørket. Og så lenge det er fint vær så er høsten ganske OK...

Nå har vi passert bursdagen min, så nå går jeg egentlig mest og gleder meg til jul. Jul er fantastisk! Det er en fryd å få gi bort gaver som man vet blir satt pris på. Det er selvfølgelig fint å få gaver også, men tro det eller ei - jeg koser meg skikkelig med gaveinnkjøp og -innpakking til slekt og venner.
Julematen er en annen stor favoritt, og de gode, gamle julesangene går aldri av moten.





Jula er full av tradisjoner for meg. Jeg må ha med meg Grevinnen og hovmesteren på lillejulaften, og Tre nøtter til Askepott og Disneykavalkaden på julaften. Aller helst skal det være pinnekjøtt til middag, men innen jeg begynner å lage julemiddagen selv er det vel ikke bare jeg som bestemmer.....





Gaveåpningen venter jeg gjerne så lenge som mulig med. Kan vel egentlig kalles å utsette det å være ferdig med gavene! Bare det å vite at det er et helt år til neste gang......





Og familien...å være samlet alle sammen, ha ferie fra jobb og skole, kose seg sammen. Ubetalelig.
I en ellers så travel hverdag er julen en liten pustepause hvor vi bruker tid på dem man er glad i. Det synes jeg er fint. :)


Kan ikke noe for at jeg er tidlig ute, jeg gleder meg, jeg! :)


5. sep. 2008

Rubik's cube...




Jeg hadde bursdag her forleden. Mange gode venner troppet opp på China Garden for å feire dagen min med god mat og drikke. Gaver hadde de jammen også med! Fikk alt fra sjokolade til parfyme og sigaretter, klokke og en giga-pack batterier... En nydelig topp, flere gavekort, 3D-spillekort med katter på og ei flaske vin. Det var ikke måte på folks gavmildhet og fantasi.

Noen av kortene jeg fikk var også veldig morsommere...f.eks det jeg fikk fra en kompis der det stod;
"Ett år eldre og fortsatt i stand til å stoppe trafikken."
Og inni kortet stod det;
"Vel, det er fordi det tar litt lenger tid å krysse gaten nå!"
Hyggelig. :))

However...jeg liker nyttige gaver, og gaver med omtanke bak. Hva han tenkte på han som gav meg en rubik's cube i bursdagsgave vet jeg ikke helt, men jeg er ganske sikker på at han ikke kjenner meg godt!
Jeg har aldri klart å løse en rubik's cube. Ikke eier jeg tålmodighet til det heller. Da jeg var lita hadde vi et par slike kuber hos besteforeldrene mine. Jeg husker at jeg prøvde meg på å løse dem, men at jeg endte opp med å plukke løs de fargede rutene og feste dem der dem hørte hjemme. Eller, "hørte hjemme". Slik type juks var helt legitimt i min verden da jeg var 6 år.

Kuben blir nok ikke bytta, det er jeg for lat til. Den blir nok heller et morsomt minne fra 27-årsdagen min. :)
Det oppstod en feil i denne gadgeten