Presenil!

Jeg har akkurat blitt diagnostisert som presenil. Dette er en svært alvorlig og ikke minst frustrerende sykdom som store deler av befolkningen lider av. Lite forskning er gjort på emnet. Det gjør at det så langt er en kronisk lidelse for de rammede. Symptomene for denne forvirrende pesten er dokumentert her slik at du kan stille diagnosen på deg selv for å avdekke om du er infisert med denne grufulle sykdommen...

Slik angriper sykdommen:

Bestemmer meg for å vaske bilen, begynner å gå mot døra og får øye på posten som ligger på bordet.
Alt i orden: Jeg skal vaske bilen. Men først tar jeg en titt på hvem som har skrevet brev til meg.

Legger nøklene på skrivebordet, kaster reklame og slikt og legger merke til at søppeldunken er full.
OK. Jeg legger fra meg regninger og fakturaer på skrivebordet for å tømme søppeldunken.

Men nå som jeg har åpnet skuffen i skrivebordet for å legge fra meg regningene, kan jeg jo benytte nettbanken for å betale regningene som haster.

Jeg har nettopp begynt med nettbank. Hvordan var det igjen..?

Mens jeg leter etter brukanvisningen til nettbanken, dukker det fram et gammelt foto. Gamlekjæresten og meg. Jeg blir sittende og mimre til jeg få den gode ideen å sette det inn i albumet.
Albumet hadde masse løse bilder som burde vært limt inn. Jeg fikser dem alle og skriver passende tekster under. Når jeg skal sette albumet på plass får jeg se alt støvet på bøkene. Jeg finner støvkosten og tørker alle hyllene. Tar bilderammene og spindelvevet i hjørnet under taket med det samme.

Aha! På skrivebordet står juicen som jeg holdt på å drikke. Jeg skal tørke av skrivebordet også. Men først bør jeg fjerne juicekartongen.
Enda bedre, jeg setter den i kjøleskapet slik at den blir kald igjen. Jeg går mot kjøkkenet og ser at plantene trenger vann.

Setter fra meg juicekartongen på kjøkkenbenken, og... Hei! Der er brillene mine!
Jeg har lett etter dem i hele dag! Det er best jeg legger dem på en lur plass først...

Jeg fyller en kanne med vann og går i retning av mine tørste planter. Aaaagggghhh! Noen har lagt fjernkontrollen på kjøkkenet!
Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den for å se på TV. Det er best jeg legger den i stua hvor den hører hjemme...

Jeg kaster litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasker med en gang).

Kaster fjernkontrollen i lenestolen og går mot døra, mens jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med...

Ved dagens slutt er bilen fortsatt like skitten, regningene fortsatt ikke betalt, juicen står på kjøkkenbenken, plantene har fått alt for lite vann til å leve og jeg finner ikke bilnøklene...

Da jeg oppdaget at jeg ikke hadde fått gjort noe i løpet av dagen, ble jeg virkelig forbauset. Jeg vet jo at jeg hadde hatt en svært travel dag! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden på internett. Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail...