16. sep. 2008

Vanskelig mat...




Jeg ser et hår i maten. Jeg kan kjapt, med en viss lettelse, konstatere at det er mitt eget. Gjør et nytt forsøk på å balansere pytt i panne-retten på gaffelen. Over halvparten faller av. Hvorfor lager vi mat som er så vanskelig å spise?

Spaghetti for eksempel. Jeg har for lenge siden gitt opp håpet om at jeg en dag skal klare å spise spaghettien slik den egentlig skal spises. Med skje, uten å dele opp pastaen med kniv først. Jeg prøver ikke lenger engang. Etter et uvisst antall forsøk, og ditto antall ødelagte t-skjorter etter spaghettisaus ut over det hele...du skjønner tegninga?
Derfor deler jeg pastaen i mange biter. Det gir meg en viss følelse av kontroll.

Har samme problemet med taco. Taco er noe av det beste jeg vet. Og det skal spises med skjell. Ikke tortillalefser. Det er juks. Det er ikke taco.... Det er taco med skjell som er taco!
Med skjellene følger det desverre visse ulemper (som man ville sluppet med lefser). De er sprø og knekker etter første tugge, og alt innholdet faller ut. Dette har jeg etter mange års tacospising lært å sno meg unna. Når jeg spiser taco har jeg et fast rituale for hvordan ting skal gjøres, og i hvilken rekkefølge.
Først knuser jeg 2 skjell på tallerkenen, har salat oppå, deretter dressing, så kjøttdeigen, tacosausen, lettrømmen (det MÅ være lettrømme! Aner ikke om jeg ville smakt forskjell på lett og vanlig rømme, men vet jeg det er vanlig så spiser jeg den ikke.) - og til slutt et solid lag maiskorn og revet ost. Det finnes ikke noe bedre.

Når det kommer til mat generelt er jeg veldig lite kresen og i perioder på grensen til å være et matvrak. I tillegg er jeg så heldig at jeg legger på meg bare ved å se på en sjokolade. Lidenskap til mat er en greie som ligger til familien. Med to foreldre som er kokker så har jeg fått det inn med morsmelka og på den måten ikke sluppet unna. Takket være en passe streng oppdragelse i min barndom fikk jeg ikke lov til å gå ut og leke med vennene mine før jeg hadde spist opp middagen min. Uansett om det var lutefisk eller pølse med brød... Så jeg har lært meg å like det meste. Mat er godt. God mat er godt! Det som er så synd er at om lidenskapen til mat blir for stor, så kan det bli ganske lite lidenskap på andre områder...

Jeg sitter og tenker over disse tingene mens jeg spiser middagen min. Konkluderer med at mat, vekt og penger egentlig går litt hånd i hånd, og at det ikke er så dumt å være blakk av og til. Hadde jeg hatt penger nå ville jeg garantert kjøpt taco. Lønna kommer på torsdag....

3 kommentarer:

Petter sa...

Å... Taco er digg :-) Jeg har spist så mye av det at det måtte avveksling til. De siste par årene har det gått mer i fajitas og en gang i blant enchilada.

Har du prøvd med ostesaus? "Casa Fiesta - Mexican style cheese sauce" var favoritten, men den ble uhyggelig nok vekk fra butikkhyllene. Nå er det litt trøst med "Old El Paso - Cheddar Dip"

(Du kan gjøre det lettere for andre å kommentere ved å tillate mer enn Google/Blogger og OpenID som identitet)

Tanja sa...

Har ikke prøvd ostesaus, men skal jammen ta en titt i butikkhyllene og se hva jeg finner... :)

to vrange sa...

Mmmhm nå fikk jeg lyst på taco!

Rekkefølgen her er salsa - kidneybønnestuing - mer salsa - rømme (økologisk lettrømme, takk!) - tomat / mais / agurk / paprika / rødløk - mer rømme - grønn salat! =D