Tidsfordriv? Lag noe sånt...

Death by Caffeine

Visste du at det finnes en grense for hvor mye koffein du tåler før du dør? En side på nettet lar deg regne ut, etter kroppsvekt, hvor mye koffein du tåler før det går galt.
For eksempel, dersom jeg drikker 105 bokser med battery (på én gang) så havner jeg under torva. Det samme gjør jeg hvis jeg drikker 323 bokser coca cola.
Link til denne geniale kalkulatoren i overskriften. :)

Jeg synes dette er interessant! Er det bare meg? Eller er jeg rar? Vennligst ikke svar på siste spørsmål... :p

Egoistiske meg og barna i Afrika...

Noen dager er bare helt ræva. Herregud så synd det er i meg disse dagene. Alt er galt, og det er som å være i en lang sort tunnell uten noen utgang eller inngang eller lys what so ever...

Jeg har mast i 7 helvetes måneder på fastlegen min som FREMDELES ikke GIDDER å søke meg til rehabiliteringsopplegg.

Jeg har en saksbehandler hos NAV som jeg ikke tør si hva jeg ønsker skal skje med, og jeg har elendig økonomi - nettopp på grunn av NAV.

Man er kronisk syk, blir tilsynelatende aldri frisk, har måttet slutte på jobb og får muligens ikke utredning på sykehuset før om et halvt år. Snart stopper pengene fra NAV også...

Det går mot vinter, og man gleder seg til stive ledd og sterke smerter man vet man har i vente.

Man er manisk depressiv og vet man kommer til å tilbringe flere dager i senga iløpet av neste halvår.

Jeg fryser konstant, men trøster meg med at det heldigvis skal bli kaldere....

Man er ensom og alene, men verst av alt; man skjønner godt hvorfor man er det.
Jeg føler meg som en hypokonder, og får himla dårlig samvittighet når jeg tenker på alle som har det mye verre enn meg.
Bare tenk på barna i Afrika.

Graviditet til besvær...

Det er ikke greit å være gravid. Det vet sikkert alle de som har vært det. I skrivende stund har jeg intet mindre enn tre gravide venninner, og NOEN morsomme situasjoner MÅ det jo komme ut av det. :)

At man blir distrè av graviditet er sikkert og visst. Her om dagen var jeg og....la oss kalle henne "gravid venninne nr. 1" (hun som er kommet lengst på vei, og skal prøve å presse ut 2009's nyttårsbarn) på shopping på City Nord. Like før vi skulle dra hjem, kjøpte hun seg en slush. På tur ut til bilen fant hun ut at slushen ikke var noe god, så hun kastet den i en søppelboks...
Rettelse: Hun kastet slushen OG bilnøklene sine i en søppelboks!

Søppelboksen var av den typen som er så godt som innbruddssikker. Det var sent på ettermiddagen, skumring og vanskelig å se ned i boksen. Lommelykt var det ingen av oss som hadde tenk på å ta med oss på City Nord...

Tanja hadde en mobil med blits som til nød fikk duge. Og dét endte jo med at jeg fikk foreviget øyeblikket. Letingen etter den forsvunnede nøkkel!




Etter en del rugling, lirking og løfting fikk jeg løftet av "lokket" på boksen, som var like stort som boksen selv (vanskelig å forklare hvordan den var, angrer nesten på at jeg ikke tok bilde av selve boksen...eller, vel...én plass får grensen gå...)
En hjelpsom dame fant nøkkelen. Hun hadde vært gravid selv og kunne trøste Gravid Venninne Nr. 1 med at det kom til å bli verre! :):):)






Her finner hun nøkkelen. :)

Donor-katter..?

I min søken etter kattefakta på nett snublet jeg over en artikkel om donor-katter på forskning.no. Det er jo ingen dum tanke i utgangspunktet, jeg mener, en død katt kan kanskje redde livet til en ung pus med f.eks nyresvikt e.l. På én måte skjønner jeg det blir et etisk dilemma...men dette blir for dumt, jeg siterer;
"Kritikere sier det er etiske problemstillinger knyttet til dette - særlig fordi donorkatten ikke kan gi sitt samtykke.
(- Joda, jeg fant denne katta i bakgården, og jeg lover, den sa: "Mjau, jeg gir deg nyra mi mot fire bokser Whiskas".)"
Og når i helvete blir kattene spurt om sitt samtykke før de blir brukt i diverse grusomme forsøk og eksperimenter som ofte- om ikke alltid, ender med døden?
Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg synes om donor-katter. Tanken er interessant. Dersom katten allerede er død så mener jeg at man må kunne bruke egnede organer som potensielt kan redde livet til en annen katt. Er det derimot en eldre katt som er svekket av tidens tann synes jeg at den skal få slippe å gjennomgå en stor operasjon kun for eiers interesse. Dette blir bare egoistisk. Når en katt har tjent deg trofast i 12-15, kanskje opp mot 20 år, så har den gjort jobben sin! La den få slippe!
Friske dyr bør absolutt ikke avlives for å forlenge livet til et sykt dyr. Men med katteproblematikken i Norge synes jeg ikke forslaget om å få en nyre pluss en ekstra katt var så dumt. Hvert år fødes det i Norge ca 60.000 kattunger. Rundt 40.000 av dem får gode hjem. Resten...vel...noen blir avlivet humant hos veterinær. Andre blir forlatt i skogen e.l. Ergo finnes det mange eierløse katter som lever et uverdig liv. Har du da en nyresyk pus så kan en av disse eierløse kattene fanges inn og donere bort en nyre til katten din, samtidig som du forplikter deg å gi donorkatten et godt hjem hos deg.

Idèen er knall. Jeg ser bare ikke for meg at det skulle fungert i praksis. Desverre.
Ønsker du å lese hele artikkelen? Klikk på overskriften til dette blogginnlegget.

Mer humor!

Femitrailer! Elsker denne! :)





Egg-løsning..?





En sånn drage vil jeg ha... :)

Blonde butikkdamer...

Jeg var nettopp nede i byen og tittet litt i butikker. Fint tidsfordriv på en grå og kjedelig onsdag. Trasket tilfeldigvis forbi en butikk (som jeg ikke har tenkt å nevne navn på) hvor jeg så et pledd som sto utstilt midt i inngangen. Et sånt pledd som jeg har letet lenge etter! Et supermykt, sort pusepledd, til en overkommelig pris til og med! :)

Det er to dager til lønning og jeg er blakk. Men dette pleddet SKAL jeg ha, så jeg gikk til kassen hvor det stod ei ung, blond dame...

- Hei, kan jeg få legge av noe? spurte jeg.
- Jeg har nå egentlig ikke lov å legge av noe, men hva er det du skal ha?

"Har egentlig ikke lov til å legge av"...neivel? Har hun lov eller har hun ikke? Og hvis ikke, hvorfor spør hun da?

- Et pledd, det sorte som ligger ved inngangen. Jeg kan hente det hvis du vil se...
- Hmm...er du helt sikker på at du skal ha det?

Nei, jeg har som hobby å løpe rundt i butikker og legge av ting jeg ikke har til intensjon å kjøpe, skulle jeg svart.

- Brennsikkert!

Jeg har ingenting mot blondiner, men denne var vanskelig!

Prevensjon...

Barn...

Hvis jeg noen sinne skulle komme til å glemme hvorfor jeg ikke skal ha barn, kan jeg bare ta en titt på denne lille reklamesnutten...

http://www.youtube.com/watch?v=nojWJ6-XmeQ

Prevensjon nok i massevis, det! ;)

En latter forlenger livet!

Arne klarer tre i benkprest!















Bordtennis!

















Den stygge sanddungen!

Apropos sjokolade...

Tror det blir mer sjokolade enn kyssing på meg de nærmeste dagene. Men jeg klager overhodet ikke. Sjokolade er kjempegodt! Nå har jeg fått en ny favoritt også! :)

Den heter Min Lakris, og kommer fra Freia. Før i tiden husker jeg at jeg brukte å hamstre en spesiell type sjokolade da jeg dro til Sverige. Husker ikke hva den hette, men det var en sjokolade med lakris... Nå har vi førøvrig fått en slik variant hit til Norge, noe som gjør meg yr av lykke! :)

Det eneste som er litt kjipt er at den kun kommer i 50 grams-format...noe som er litt lite for oss sjokoladeelskere. Men man kan da faktisk kjøpe to.. ;)

Kyss meg!

"Å kysse er som å spise suppe
med gaffel: Man får aldri nok."



Det finnes flust av gode grunner til å kysse mer!

* Det får hjertet til å slå raskere og sparker igang
følelser av nytelse og glede.

* Det er god forebyggende medisin for et lykkelig ekteskap.

* En tysk studie viser at de som kysser ofte, har
færre sykedager, utsettes for færre bilulykker og tjener
opp mot 30 prosent mer enn de som sjelden kysser.



Er du singel og har ingen å kysse? Spis litt sjokolade! Forskere har nemlig funnet ut at å spise en bit sjokolade kan gi deg hjertebank og lykkefølelse langt kraftigere enn et kyss (selv om jeg personlig har vanskelig for å tro på dette..). Sjokolade inneholder nemlig blant annet fenetylamin, som stimulerer til frigjørelse av endorfiner - kroppens egne "lykkepiller". :)

Livsfarlige linker!

Da jeg satt og ventet inne på legekontoret i dag, fant jeg flere linker i et norsk ukeblad..eller var det hjemmet? Kanskje allers? Jeg husker ikke...

Disse linkene er livsfarlige! Besøker du dem kan du risikere å gå personlig konkurs...eller noe...




For dem som likevel velger å sjekke dem (og enda ikke har kjøpt julegave til meg) sier jeg bare lykke til! :)

Pinkbubbles

Pinkcrocodile

Lulus

PS: det er ikke lov å kjefte på meg etterpå. Dere er allerede advart! ;)

Sjekketriks

Noen lolcatz er bare så bra at jeg ler så jeg griner... :))

Ukjente på MSN...

Det skjedde ofte før. Så ble det plutselig stille en laaang periode. Men nå er de igang igjen. Disse ukjente menneskene. For det meste unge menn, guttehvalper, som legger meg til på msn uten at de noen sinne har møtt meg eller snakket med meg "irl".

Hvem er de? Hva vil de?

Noen er norske. Andre staver seg frem på særdeles dårlig engelsk. Enkelte er bare pratesyke. Noen er grove og frekke. Andre vil se meg på cam. Og noen sier ingenting...akkurat som om dem bare samler på msn-kontakter...
Litt av hvert, med andre ord! Felles for dem alle er at de ikke overlever så lenge i kontaktlista mi. Jeg godkjenner stort sett alle som legger meg til som kontakt, i troen på at det er noen jeg kjenner. Det er enklere å godkjenne og slette, enn å avslå og gjøre folk fornærma. :p

Men spørsmålet jeg stadig kommer tilbake til er: HVOR I HELVETE FINNER DE MSN-ADRESSEN MIN?????????

Jeg får aldri noe ordentlig svar når jeg spør. "Husker ikke...på nettet...et sted...tror jeg". Så jeg har sluttet å spørre.
Men jeg lurer stadig. Hva er hemmeligheten? Hvordan klarer de det? GJETTER de seg til adressen? Jeg har ingen enkel msn-adresse. Den inneholder verken hele eller deler av navnet mitt. Ikke bruker jeg hotmail heller, - som jeg har inntrykk av at 98% av verdens befolkning gjør.... Jeg har heller ikke offentliggjort adressen noe sted på nettet hvor Gud og hver mann kan se den.

Any suggestions????

Presenil!

Jeg har akkurat blitt diagnostisert som presenil. Dette er en svært alvorlig og ikke minst frustrerende sykdom som store deler av befolkningen lider av. Lite forskning er gjort på emnet. Det gjør at det så langt er en kronisk lidelse for de rammede. Symptomene for denne forvirrende pesten er dokumentert her slik at du kan stille diagnosen på deg selv for å avdekke om du er infisert med denne grufulle sykdommen...

Slik angriper sykdommen:

Bestemmer meg for å vaske bilen, begynner å gå mot døra og får øye på posten som ligger på bordet.
Alt i orden: Jeg skal vaske bilen. Men først tar jeg en titt på hvem som har skrevet brev til meg.

Legger nøklene på skrivebordet, kaster reklame og slikt og legger merke til at søppeldunken er full.
OK. Jeg legger fra meg regninger og fakturaer på skrivebordet for å tømme søppeldunken.

Men nå som jeg har åpnet skuffen i skrivebordet for å legge fra meg regningene, kan jeg jo benytte nettbanken for å betale regningene som haster.

Jeg har nettopp begynt med nettbank. Hvordan var det igjen..?

Mens jeg leter etter brukanvisningen til nettbanken, dukker det fram et gammelt foto. Gamlekjæresten og meg. Jeg blir sittende og mimre til jeg få den gode ideen å sette det inn i albumet.
Albumet hadde masse løse bilder som burde vært limt inn. Jeg fikser dem alle og skriver passende tekster under. Når jeg skal sette albumet på plass får jeg se alt støvet på bøkene. Jeg finner støvkosten og tørker alle hyllene. Tar bilderammene og spindelvevet i hjørnet under taket med det samme.

Aha! På skrivebordet står juicen som jeg holdt på å drikke. Jeg skal tørke av skrivebordet også. Men først bør jeg fjerne juicekartongen.
Enda bedre, jeg setter den i kjøleskapet slik at den blir kald igjen. Jeg går mot kjøkkenet og ser at plantene trenger vann.

Setter fra meg juicekartongen på kjøkkenbenken, og... Hei! Der er brillene mine!
Jeg har lett etter dem i hele dag! Det er best jeg legger dem på en lur plass først...

Jeg fyller en kanne med vann og går i retning av mine tørste planter. Aaaagggghhh! Noen har lagt fjernkontrollen på kjøkkenet!
Jeg holdt på å bli gal da jeg lette etter den for å se på TV. Det er best jeg legger den i stua hvor den hører hjemme...

Jeg kaster litt vann på plantene (og litt på gulvet, som jeg vasker med en gang).

Kaster fjernkontrollen i lenestolen og går mot døra, mens jeg prøver å huske hva jeg hadde tenkt å gjøre til å begynne med...

Ved dagens slutt er bilen fortsatt like skitten, regningene fortsatt ikke betalt, juicen står på kjøkkenbenken, plantene har fått alt for lite vann til å leve og jeg finner ikke bilnøklene...

Da jeg oppdaget at jeg ikke hadde fått gjort noe i løpet av dagen, ble jeg virkelig forbauset. Jeg vet jo at jeg hadde hatt en svært travel dag! Å bli presenil er noe svært alvorlig. Det er nok best jeg leser litt om tilstanden på internett. Men først skal jeg bare sjekke om jeg har fått noen mail...