Det er med en litt ambivalent følelse jeg kan konstatere at det er bare 1 uke til jeg har bursdag. Misforstå meg rett...jeg liker bursdager.
- Andre sine.
Med min egen er det noe annet. Er det egentlig noe å feire at man blir ett år eldre? Et skritt nærmere grå hår, rynker, gamlehjemmet, den vonde, sure lukta det lukter av gamle damer...
Gleder meg ikke!
De to dagene før Dagen er verst.
Leiligheta må shines...og jeg jubler ikke akkurat over husvask. Vet ikke om september faktisk er den eneste måneden at leiligheta er ordentlig rein..?
Så må jeg prøve å se litt anstendig ut... Dette er jo ei utfordring i seg selv. Det resulterer alltid i at jeg kjøper nye, fine klær til dagen, og så blir dem aldri brukt igjen. Bortkasta penger!
Så er det serveringa da...for jeg får jo kanskje besøk! Kake? Jeg kan jo ikke bake...!
Og det blir alltid så mye oppvask etter slike sammenkomster (ja, jeg er lat!). Mye gavepapir å kaste blir det også. Luksusproblem?
Men det er jo hyggelig da, med all oppmerksomheten, middagen med venner, gavene osv. Bare jeg kunne sluppet å skrive 27 istedet for 26....
Og når alle har dratt er man ett år eldre og like alene som man var da man var bare 26...
Apologize to him right meow
for én time siden
Innlegg
2 kommentarer:
Du er ikke alene. Tenk på Flode.
En dag følte Flode seg veeeldig alene. Han følte seg bitteliten.
Han gikk ut av leiligheten og ned på gaten, der så han mange mennesker som akkurat som han var alene. Men de så ikke lei seg ut av den grunn. Nei de gikk rundt å så fornøyde ut. Da forsto Flode at han var ikke alene, han var en av mange mange og da følte Flode seg straks bedre.
Merkelig nok...that makes sence... :)
Legg inn en kommentar