Hurra!

I dag har jeg bursdag. Sålangt har det ikke skjedd noe spennende, annet enn at jeg har vært våken i hele natt uten å ha fått gjort noe fornuftig.

Jeg ønsker å benytte dette øyeblikket til å reflektere litt over uttrykket "tidens tann". Jeg hører det av og til i dagligtale, og lurer på om tiden virkelig har tenner. Det høres ihvertfall ut som den har én tann. Er det en melketann? Hjørnetann? Eller kanskje en visdomsjeksel? Eller kanskje det er snakk om en helt annen type tann. Løvetann?

Der står en liten løvetann

blant andre løvetenner

i bakken på et åkerland

og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår

på toppen av seg selv.

For av en bustet knopp i går

er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,

en riktig løvetann,

og strekker kry sin lille ild

mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror;

men like nedenfor

står en sørgmodig eldre bror

og feller hvite hår.

Slik venner, farer livet med

all verdens løvetenner.

Først blir de ild, så blir de sne,

og siden gamle menner.

Inger Hagerup