29. jan. 2009

Våken...


Så hva gjør man da, når man våkner kl. 05:15, er sulten, har vondt i halsen og ikke får sove igjen? Jo, da står man opp, tar smertestillende og varmer opp havregrøten fra i går, drikker eplejuice, og så blogger man litt...

Mandag tok jeg mandlene, så jeg står på en solid kur bestående av paracet, voltaren og myk mat.
Etter en slik operasjon kan man jo ha problemer med å svelge både det ene og det andre(!), så jeg...gidder ikke gå nærmere inn på hvilken vei medisinen tas. La meg bare si det slik at man er livredd hver gang man slipper en fjert!

Ellers var ikke dette så ille som jeg på forhånd hadde forestilt meg. Så klart har jeg i forkant av operasjonen sett for meg diverse skrekkscenario, for hva er vel verre enn å tenke "pyttsan, det går så fint så", for så å oppdage at det gikk ikke så fint som man hadde trodd! Nei, da er det mye bedre å forberede seg på det verste, og så heller bli positivt overrasket dersom det skulle vise seg at man klarer seg bedre enn først antatt.
Nå ser jeg at det faktisk ikke var så ille, og jeg kan si at dem som synes at mandeloperasjoner er grusomme, er noen skikkelige pingler! :)


Jeg hadde sett for meg at jeg ikke skulle klare å spise noe som helst annet enn saftis de første 10 dagene etter operasjonen. Det er ihvertfall dette andre har fått meg til å tro, både folk som har og ikke har (...!) fjernet mandlene selv.
Forøvrig så jeg ikke spesielt mørkt på dette med lite mat. Jeg kunne jo trengt en kjapp slankekur, så hvorfor ikke...?
Den slankekuren kan jeg forsåvidt se langt etter! Jeg spiser verken mindre eller sunnere enn før. Kanskje heller litt mer usunt... Det går mye i loff (som alltid har vært usunt, etter hva jeg forstår) og grøt. Og alle vet jo at grøt er best med masse smør og sukker på.
Så de 5 kiloene jeg hadde sett for meg at jeg skulle bli kvitt, de blir nok værende. Kanskje de til og med får selskap av et kilo eller to ekstra... :/

Nå har jeg, siden i går kveld, hatt fryktelig lyst på smørgrøt! Det skal jeg prøve å lage senere i dag. Smør, mel, melk og sukker...sunt som pokker!

25. jan. 2009

Nostalgi




Denne så jeg om og om og om igjen på beta-spilleren vår da jeg var en liten snørrunge, kanskje 2-3 år gammel. Hvor gøy er det ikke å finne slike ting, som man ikke har sett på flere titalls år? Lukt og lyd er visst det man husker lengst, sier forskerne. Nå lukter ikke denne filmen så mye, men lydene og bildene er de samme som sist gang jeg så den. For en følelse av gjenfødelse og déjà vu og jeg vet ikke hva, på én og samme gang!
Ære være YouTube og alle de som legger ut slike godsaker der! :)

Bubbel og vås...

Så var vi inne i atter en søvnløs natt. Heldigvis har jeg ingen jobb jeg skal til. Det ville tatt seg ut. Hadde jeg hatt jobb tror jeg disse søvnløse nettene ville både bekymret og stresset meg. Veldig! - Bortsett fra i natt, kanskje, siden det tross alt er søndag, og det er få som jobber på søndager. Jeg ville ihvertfall ikke gjort det.

Så sitter man her og surfer på nettet da, og legger merke til noen røykesluttreklamer, eller annonser eller hva man skal kalle dem. Annonser og reklame går hånd i hånd.
"Stump røyken med den riktige metoden" osv. Da jeg så disse annonsene/reklamene følte jeg en viss stolthet. Jeg har klart det! Jeg er røykfri! Riktignok ikke på grunn av disse reklansene (sammenslått ord av "annonsene" og "reklamene", bare i omvendt rekkefølge), men på grunn av champix - røykesluttmedisinen fra Helvete. Pluss en porsjon stahet. Og stahet. Og enda litt mer stahet.
Det gikk!

Ser man bort fra den enkle, bitte lille, ubetydelige sigaretten jeg tok (helt seriøst, jeg tok kun 1!) på nyttårsaften (fordi jeg var dum, beruset og ville teste om røyk fremdeles var godt - noe det ikke var), har jeg vært røykfri i hele 52,5 døgn. Sånn ca.

Det føles godt å være røykfri. Skulle ønske flere klarte å slutte.

Jeg har kjøpt en rød beautybag. En liten søt en. Rød fordi den var på tilbud, og fordi den ikke fantes i sort. Det var faktisk den eneste beautybagen som var igjen. Alle de andre var solgt. Lurer på om det går an å spraylakkere den sort..?

21. jan. 2009

Selvmord!

Selvmord... Du kjenner sikkert til konseptet. Du har kanskje vært innom tanken selv? Mange har det. Til og med jeg, i stunder hvor livet har vært tungt og vanskelig å takle.

Men for min del kan jeg si at jeg er alt for pysete til å ta selvmord. Jeg har forøvrig lekt med tanken på hvordan jeg eventuelt skulle utført det, hvis jeg skulle gjort det, men jeg har aldri kommet frem til noen tilfredsstillende metode. Det skal helst ikke gjøre vondt, skjønner du, for jeg er verdens største pingle når det kommer til smerte.

Med andre ord er det ganske mange metoder som av den grunn er utelukket. Henging, f.eks. Hva hvis det gjør vondt? Hva hvis nakken ikke brekker? Hva hvis det gjør vondt NÅR nakken brekker?

Å skjære seg utgår også. Selvfølgelig.

Sovetabletter? Ok, kanskje jeg kunne vurdert det. Men hva hvis jeg blir kvalm og skikkelig dårlig først? Kaster opp osv.
Det vil jeg jo ikke. Hadde bare noen kunnet forsikre meg om at man bare sovner inn uten ubehageligheter....
Kanskje jeg skal undersøke om det finnes en opplysningstelefon for selvmordskandidater? De kan sikkert svare på hvilken metode som er minst smertefull.

Våpen. Jeg er glad jeg ikke er i besittelse av noe våpen, type pistol e.l. - for da hadde jeg sikkert tatt livet av meg selv opptil flere ganger. Jeg måtte forsåvidt hatt sov-i-ro i ørene, for jeg er redd den høye, skarpe lyden ville blitt ubehagelig.
Men ikke engang denne metoden er safe. Man kan jo bomme...feilberegne skuddet og skyte av seg nesen og halve ansiktet istedet for å treffe hjernen. Vel, ingenting så ille at det ikke er godt for noe; Da har du i det minste en ekte grunn til å ville ta selvmord etterpå!

Det skal være vanskelig å drukne seg selv, har jeg hørt. Ganske grusomt også, selv om jeg ikke helt kan forstå hvordan folk kan uttale seg om drukningsdøden når de selv faktisk er i live...!
Nei, drukning er en dårlig idè siden jeg vet så lite om det, ikke stoler på kildene og siden det formodentlig skal være så vanskelig. Dessuten liker jeg ikke vann, så jeg dropper denne.

Jeg har bestemt meg. Som den feige faen jeg er så har jeg tenkt å spise meg ihjel. Det tar litt tid, men gud hjelpe meg så behagelig det må være.
Har ingen umiddelbare planer om dette selvmordet, og det er ikke sikkert det noen sinne blir noe av det, men jeg synes det er greit å ha planen klar dersom den skulle komme til nytte en gang i fremtiden.

Jeg ser for meg at jeg for det meste ville ligget på senga, med 40-tommeren min foran meg. Jeg langer innpå gode kaker, brus og snop. Feite middager og gode viner. Desserter som drypper av sukker, og jeg kan proppe i meg så mange sjokoladeboller jeg bare kan klare. Til slutt, når vekta mi nærmer seg 300 kg, regner jeg med at hjertet mitt synger siste verset og takker for seg og for måneder og år med herlig fråtsing. Det høres fint ut. Hvorfor gjør ikke folk det på denne måten? Folk som på liv og død absolutt må ta livet av seg...

Enda en ting som er fint med denne metoden er at selvmordet tar såpass lang tid å utføre at man har mulighet til å tenke nøye over tingene, og eventuelt ombestemme seg hvis man får lyst. Det er det ikke mange med hagle som kan! Etter at de har skutt, mener jeg.
Man får også god tid til å ta farvel med slekt og venner, og de får tid til å venne seg til tanken på at du skal bli borte. De kan også hjelpe til med innkjøp av varer når man selv er blitt for feit til å gå.

Så neste gang du hører meg si "Sorry folkens, dere er nok ikke kvitt meg riktig enda...", så vet du kanskje ikke hva du skal tro...?

Fra spøk til revolver.
Selvmord er noe av det mest egoistiske man kan finne på. Du hjelper kanskje deg selv, men påfører mange andre mennesker unødvendig smerte for resten av deres liv.
Den enkleste utveien er sjelden den beste, og det er litt kulere å si at du var så tøff at du søkte hjelp enn å ligge og rotne 3 meter under jorda.

Du har det bedre enn du tror.

Ha en fortsatt fin kveld.

Tanker på en onsdag 2!


For en tid tilbake skrev jeg et blogginnlegg, hvor jeg filosoferte over mine "Tanker på en onsdag" (som innlegget hette). Der skrev jeg med misunnelse om mennesker som kommer på slike selvsagte ordtak og "sannhetssetninger", - noe jeg til nå har trodd at man må være ganske smart for å kunne komme på.

(For dem som ikke skjønner hva jeg snakker om og/eller ønsker seg/trenger full oppdatering så har jeg lagt link til omtalte blogginnlegg i overskriften.)

Dette med smart kan jeg nå motbevise! Jeg ble faktisk mildt sagt sjokkert den dagen, for ikke så mange dager siden, da jeg kom på en slik selv. Et ordtak, eller hva man skal kalle det. Det var ikke noe jeg satt og grublet på lenge heller, det kom bare helt plutselig, mens jeg var midt i en setning.
Spontant!

Historien bak var at jeg (på msn) ble beskyldt for å ha holdt en "stor nyhet" hemmelig. Svaret mitt lød da omtrent som dette; "Jeg visste jo ikke om det var noen stor nyhet å fortelle, så jeg ville ikke risikere å kauke som en stormåke over en liten brødbit!"

Alle vet jo at en måke tilkaller alle måkene i hele distriktet til festmåltid med skrik og skrål dersom den ser en liten brødsmule...

Jeg synes det var godt sagt, jeg. Til meg å være. :)

Forøvrig var denne nyheten verken spesielt liten, om måker eller om brød.
Så det, så! ;)

20. jan. 2009

Ting som irriterer meg!


Jeg kan sikkert ramse opp "ting som irriterer meg" i det uendelige.

Alle som kjenner meg vet hva jeg synes om NAV. Ikke bare roter dem med pengene mine, men kan noen forklare meg hvorfor man må ringe et 815-nummer for å få snakke med dem? Sier det ikke seg selv klart og tydelig at dersom du er nødt til å ringe f**kings NAV så er du ikke den rikeste i verden?

En annen ting som irriterer meg er folk som tror de er verdensmestere i matlaging og ikke følger oppskriften som står på baksiden av Toro-pakken (eller hva det måtte være). "Jeg vet bedre enn Toro, og jeg gjør det på min måte!"
På posen til kjøttdeigsaus står det klart og tydelig at pulveret først skal blandes med kjøttdeigen, deretter skal vannet blandes inn. Man skulle tro dette var den enkleste sak i verden å forstå, men har sett flere som først heller vannet over kjøttdeigen, og deretter gjør et desperat forsøk på å blande pulveret inn i "suppa". Jeg har kommet til den konklusjon at enten må folk være ufattelig sta, eller så er de så dumme at de ikke kan lese.

Og komfyren skal være VARM før pizzaen settes inn! Det står på pakken! Til og med mateksperter sier at pizzan blir bedre dersom ovnen er varmet opp på forhånd, så til dere som setter pizzaen inn først, og så slår på ovnen; KUTT UT!

Latskap!

Den siste måneden har jeg vært skikkelig lat. Har verken blogget eller oppdatert listen over sist sette filmer. Har sikkert sett både tre og fire filmer som jeg siden har glemt og ikke fått med i oversikten. Håper dere overlever...