For en tid tilbake skrev jeg et blogginnlegg, hvor jeg filosoferte over mine "Tanker på en onsdag" (som innlegget hette). Der skrev jeg med misunnelse om mennesker som kommer på slike selvsagte ordtak og "sannhetssetninger", - noe jeg til nå har trodd at man må være ganske smart for å kunne komme på.
(For dem som ikke skjønner hva jeg snakker om og/eller ønsker seg/trenger full oppdatering så har jeg lagt link til omtalte blogginnlegg i overskriften.)
Dette med smart kan jeg nå motbevise! Jeg ble faktisk mildt sagt sjokkert den dagen, for ikke så mange dager siden, da jeg kom på en slik selv. Et ordtak, eller hva man skal kalle det. Det var ikke noe jeg satt og grublet på lenge heller, det kom bare helt plutselig, mens jeg var midt i en setning.
Spontant!
Historien bak var at jeg (på msn) ble beskyldt for å ha holdt en "stor nyhet" hemmelig. Svaret mitt lød da omtrent som dette; "Jeg visste jo ikke om det var noen stor nyhet å fortelle, så jeg ville ikke risikere å kauke som en stormåke over en liten brødbit!"
Alle vet jo at en måke tilkaller alle måkene i hele distriktet til festmåltid med skrik og skrål dersom den ser en liten brødsmule...
Jeg synes det var godt sagt, jeg. Til meg å være. :)
Forøvrig var denne nyheten verken spesielt liten, om måker eller om brød.
Så det, så! ;)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar