Selvmord!

Selvmord... Du kjenner sikkert til konseptet. Du har kanskje vært innom tanken selv? Mange har det. Til og med jeg, i stunder hvor livet har vært tungt og vanskelig å takle.

Men for min del kan jeg si at jeg er alt for pysete til å ta selvmord. Jeg har forøvrig lekt med tanken på hvordan jeg eventuelt skulle utført det, hvis jeg skulle gjort det, men jeg har aldri kommet frem til noen tilfredsstillende metode. Det skal helst ikke gjøre vondt, skjønner du, for jeg er verdens største pingle når det kommer til smerte.

Med andre ord er det ganske mange metoder som av den grunn er utelukket. Henging, f.eks. Hva hvis det gjør vondt? Hva hvis nakken ikke brekker? Hva hvis det gjør vondt NÅR nakken brekker?

Å skjære seg utgår også. Selvfølgelig.

Sovetabletter? Ok, kanskje jeg kunne vurdert det. Men hva hvis jeg blir kvalm og skikkelig dårlig først? Kaster opp osv.
Det vil jeg jo ikke. Hadde bare noen kunnet forsikre meg om at man bare sovner inn uten ubehageligheter....
Kanskje jeg skal undersøke om det finnes en opplysningstelefon for selvmordskandidater? De kan sikkert svare på hvilken metode som er minst smertefull.

Våpen. Jeg er glad jeg ikke er i besittelse av noe våpen, type pistol e.l. - for da hadde jeg sikkert tatt livet av meg selv opptil flere ganger. Jeg måtte forsåvidt hatt sov-i-ro i ørene, for jeg er redd den høye, skarpe lyden ville blitt ubehagelig.
Men ikke engang denne metoden er safe. Man kan jo bomme...feilberegne skuddet og skyte av seg nesen og halve ansiktet istedet for å treffe hjernen. Vel, ingenting så ille at det ikke er godt for noe; Da har du i det minste en ekte grunn til å ville ta selvmord etterpå!

Det skal være vanskelig å drukne seg selv, har jeg hørt. Ganske grusomt også, selv om jeg ikke helt kan forstå hvordan folk kan uttale seg om drukningsdøden når de selv faktisk er i live...!
Nei, drukning er en dårlig idè siden jeg vet så lite om det, ikke stoler på kildene og siden det formodentlig skal være så vanskelig. Dessuten liker jeg ikke vann, så jeg dropper denne.

Jeg har bestemt meg. Som den feige faen jeg er så har jeg tenkt å spise meg ihjel. Det tar litt tid, men gud hjelpe meg så behagelig det må være.
Har ingen umiddelbare planer om dette selvmordet, og det er ikke sikkert det noen sinne blir noe av det, men jeg synes det er greit å ha planen klar dersom den skulle komme til nytte en gang i fremtiden.

Jeg ser for meg at jeg for det meste ville ligget på senga, med 40-tommeren min foran meg. Jeg langer innpå gode kaker, brus og snop. Feite middager og gode viner. Desserter som drypper av sukker, og jeg kan proppe i meg så mange sjokoladeboller jeg bare kan klare. Til slutt, når vekta mi nærmer seg 300 kg, regner jeg med at hjertet mitt synger siste verset og takker for seg og for måneder og år med herlig fråtsing. Det høres fint ut. Hvorfor gjør ikke folk det på denne måten? Folk som på liv og død absolutt må ta livet av seg...

Enda en ting som er fint med denne metoden er at selvmordet tar såpass lang tid å utføre at man har mulighet til å tenke nøye over tingene, og eventuelt ombestemme seg hvis man får lyst. Det er det ikke mange med hagle som kan! Etter at de har skutt, mener jeg.
Man får også god tid til å ta farvel med slekt og venner, og de får tid til å venne seg til tanken på at du skal bli borte. De kan også hjelpe til med innkjøp av varer når man selv er blitt for feit til å gå.

Så neste gang du hører meg si "Sorry folkens, dere er nok ikke kvitt meg riktig enda...", så vet du kanskje ikke hva du skal tro...?

Fra spøk til revolver.
Selvmord er noe av det mest egoistiske man kan finne på. Du hjelper kanskje deg selv, men påfører mange andre mennesker unødvendig smerte for resten av deres liv.
Den enkleste utveien er sjelden den beste, og det er litt kulere å si at du var så tøff at du søkte hjelp enn å ligge og rotne 3 meter under jorda.

Du har det bedre enn du tror.

Ha en fortsatt fin kveld.